Selv Philips har sluppet seg løs når det gjelder formgivingen for høyttalerne. I oppfelt stilling ser det hele muligens helt normalt ut med to vakkert rundete høyttalere og en midtkonsoll. Men det fiffige er at når man skal pakke dem ned, så klemmer man fast høyttalerne i den solide gummilisten, og vips har man en ball som beskytter dem mot farer. Man har til og med satt en bue over elementene for at ikke klåfingrete barn skal kjøre en finger inn i dem. Slike enkle og gjennomtenkte detaljer savnes ellers ofte på de billigere høyttalerne.

En annen, smart løsning er at man kan surre sammen alle kabler på esken, og de holdes på plass og beskyttes av gummilisten. Esken i midten skjuler også de tre AAA-batteriene som trengs for å drive høyttalerne. Man hadde i teorien kanskje kunnet få plass til større batterier, men de holder faktisk veldig lenge. Noen kontroller finnes ikke, bortsett fra en strømbryter. Høyre og venstre på høyttalerne burde ha vært tydeligere avmerket, for slik det er nå, får man fort et underlig lydbilde inntil man oppdager at de er byttet om.

Lydkvaliteten
Med tanke på prislappen låter Philips’ høyttalere forbausende bra. Diskanten lykkes nesten i å takle de virkelig høye tonene, og det finnes en antydning til bass. De takler også et hyggelig volum, og mellomregisteret får godkjent, selv om det er litt grumsete. Selvfølgelig må man holde seg til enklere musikk, men for dette formålet er de faktisk helt brukbare. Fordelen med såpass billige høyttalere er imidlertid at man virkelig kan våge å forlate dem på stranden når man tar en dukkert. Og at man kan lytte til musikk overalt, er jo faktisk det viktigste med høyttalere som dette – ikke at de nødvendigvis skal låte helt topp.