Focal Stellia

Den mest komplette

Focal Stellia er noe så rått som en high-end hodetelefon som funker med mobilen.

Focal Stellia 4

(Foto: Produsenten)

Vi skal ikke lenger tilbake enn i 2016, da Focal lanserte sine første high-end hodetelefoner. Det skulle vise seg at Focals høyttalerekspertise kom godt med, for Utopia tok oss med storm. Ikke minst takket være sitt berylliumelement, som gjenga musikken med vektløshet og eminent sammenheng.

Snakk om eieglede! Selve boksen til Focal Stellia er bekledd i kunstskinn, og inni ligger et hardt bæreetui og dessuten en mindre eske hvor man finner balansert XLR-kabel og en elegant innpakket bruksanvisning. Foto: Geir Gråbein Nordby

Nå er den lukkede Stellia her. Med den samme inverterte berylliummembranen. Focal Stellia er cognac-brune hodetelefoner med kobberfargede detaljer. De falske lærputene ligger fantastisk mot hodet, og isolerer meget godt. Og det uten trykkforskjellene til AKG K872 når man presser inn koppene for å tilpasse produktet til hodet. Langt mer behagelig.

Fordi man har tenkt at Stellia faktisk skal funke med bærbare spillere, er de utstyrt med en kort 1,2 meters ubalansert kabel. I tillegg følger det med en tre meter lang XLR-kabel, for bruk med kompatible stasjonære forsterkere.

Foto: Geir Gråbein Nordby

Lyden av Focal Stellia

Så lyden. Ta den fyldige og slagferdige bassen. Som gjør at man sitter og digger til hver eneste takt på Lily Allens groovy Trigger Bang. Likeledes med Janelle Monáes I Like That. Kantslaget på skarptromma er krispt og definert, overtonene i hi-hat-samples er upåklagelige og det er et flott stereoperspektiv her. Her har man truffet meget bra mellom varm klang og veldefinerte overtoner. Man har ikke helt dynamikken og spruten i toppen til Audio-Technica ATH-L5000, Focal ville nok forsvart seg ved å si at Stellia er «mer musikalske». Kanskje det, det låter i hvert fall steike bra.

Stemmen til Walter «Wolfman» Washington kommer svært godt frem, og den vektløse diskanten i toppen tilfører magi til både ham og gjestevokalist Irma Thomas på bluesballaden Even Now.

Om det er noe vi savner, så må det være at Stellia ikke har det rommet som vi falt sånn for med Utopia. Det er gjerne problemet til lukkede hodetelefoner, men her har Audio-Technica fått det til bedre med L5000. Likevel er totalpakka så bra med Stellia, spesielt når man tar komfort og bærbarhet med i regnestykket, at det vanskelig kan gjøres bedre.

Frekvensrespons på Focal Stellia, utført etter miniDSP sin kompenseringskurve. Nederst er ti målinger på hver kanal, totalt tjue, foretatt med litt ulike plasseringer. Øverst er gjennomsnittsresponsen for høyre og venstre kanal. En liten «partypukkel» i bassen fra 60-200 Hz gir ekstra varme og fylde, ellers er hodetelefonene meget lineære med unntak av en dupp mellom 3-4 kHz, og en ved 6 kHz. Dette fjerner ikke luft og inntrykk av detaljer, i stedet demper det sibilanter i sangstemmer og skjæring fra messingblåsere, på noe bekostning av krisphet i bl.a. trommer. Måling gjort med Hegel HD20 DAC, Auralic Taurus hodetelefonforsterker, miniDSP E.A.R.S. målemikrofon og REW programvare.

Konklusjon

Focal Stellia er noe så frekt som en high-end hodetelefon som funker med mobilen. La gå, det låter tammere slik enn med en forsterker, men det gjør Stellia svært brukervennlig, som dessuten sitter som en drøm på ørene.

Lyden er fantastisk, her balanseres fylde og varme i bassen med særdeles luftige overtoner. Man får ikke helt gjennomsiktigheten til de beste åpne, og Focal må se seg slått av Audio-Technicas lukkede toppmodell hva dynamikk angår. Men totalen er så bra, at Stellia blir svært vriene å slå.

Les videre
Exit mobile version