For det er ikke noe galt med designen, ikke prisen heller for den saks skyld. Til rett under 2.000 kr, får man et par svært elegante og relativt kompakte lukkede hodetelefoner. Som skal trives like godt hjemme på anlegget, som på smartmobilen. De er ganske lette også, med en vekt på bare 240 gram, og kan legges flatt om man vil smette dem ned i en bag.

Med lukkede øreklokker demper de støy utenfra godt, men ikke like bra som hodetelefoner med aktiv støydemping. Hvor små mikrofoner plukker opp støy som sendes i motfase på innsiden, for å utligne støyen og slippe frem mer av musikkens finere lag. Finere er forresten en passende beskrivelse på Sony-klokkene. Utførelsen er svært elegant gjennomført, med fine detaljer og kvalitetsmessig utført. Man kan dessuten velge silkematt sort med sorte øreputer, eller hvite med brune øreputer og hodebånd.

Hodetelefonene er tilpasset smartmobiler og folk på farten, og har knapper og mikrofon på ledningen for styring av musikk og samtaler på mobilen. Men jeg fikk enda mer ut av lyden med en hodetelefonforsterker tilkoblet. Da blir det svært bra, og lydkvaliteten har få lyter, og mange attraktive egenskaper. Hvilket er godt, fordi dette er et par fordømt komfortable hodetelefoner på ha på hodet.

Vektløs klang
Selv etter lang tid merker man knapt at de sitter på hodet. Sony har gjort en fremragende jobb med å balansere press slik at de ikke sklir av hodet.

Klangen oppfattes umiddelbart som lett, nesten svevende, men etter en tids lytting merker man at det er mye substans i tonene fra musikken. Samt et godt balansert lydbilde, med en åpen og tiltalende mellomtone, om enn slank på enkelte vokaler. Særlig mannsstemmer.

Hélène Grimauds slepne teknikk på et par av Beethovens pianokonserter kommer utmerket godt frem i hodetelefonene. Klangen fra strykerne er vibrerende til stede, og det er kun i den laveste oktaven jeg savner noe. Dypbass er ikke disse hodetelefonenes sterkeste side.

Oppløsningen og detaljrikdommen er svært god, gode innspillinger trives som et barn i en godtebutikk. Bassen i det viktige området fra 40 til 120 Hz, hvor rytmen som regel ligger i musikken, er stram og svært godt kontrollert. Selv om du kan oppleve at det vibrerer i øreflippene, er det ikke i nærheten av det overdrevne buldret i et par Beats-hodetelefoner.

Blant lukkede hodetelefoner er det Sennheiser Momentum som kommer nærmest. De er mer raffinerte i klangen, og har fyldigere bass, men koster 500 kr mer. Men heller ikke de er like komfortable som Sony MDR-1r, som jeg ikke nøler med å utrope til beste hodetelefon hittil, under 2.000 kr. Hvis du ikke må ha kranieknakende bass, da.