Heldigvis skjer det fortsatt helt nye ting i hodetelefonverdenen. Det er HEDDphone et eksempel på, for maken til disse har du garantert aldri sett eller hørt før.

Når man trodde man hadde sett alle måter å lage hodetelefoner på, så kommer tyske HEDD Audio fra sidelinjen, tar en av de beste høyttalerteknologiene vi vet om, og dytter den inn i et par mastodontiske beist av noen klokker. Resultatet er HEDDphone: de største hodetelefonene jeg noensinne har hatt på hodet mitt. Ikke bare stikker de godt ut fra hver side av hodet, de veier også dobbelt så mye som gjennomsnittet: 718 gram – uten kabel!

Spesielle høyttalerelementer

Teknologien det dreier seg om heter AMT, eller Air Motion Transformer. Dette er en type høyttalerelement som blir mye brukt i dyre hi-fi-høyttalere, spesielt til diskantområdet. Et AMT-element har en syltynn og lett membran, som dessuten er trekkspillformet, slik at man kan få en stor membranflate inn på et lite areal. Trekkspillformen er med på å gjøre membranen stivere og mindre utsatt for oppbrytning, selv når man kommer høyt opp i frekvens.

Samtidig er den økte membranflaten i bedre stand til å gjenskape frekvenser lenger ned. En AMT-diskant kan dermed potensielt både spiller høyere opp i frekvens enn en tradisjonell dome, og samtidig lenger ned – så delefrekvensen med letthet kan settes lenger ned enn ørets mest følsomme område (2-3 kHz).

En ulempe med AMT-elementer er at de ikke er egnet for lang slaglengde, og dermed gjør dem mindre skikket som basselementer i høyttalere. Men altså desto bedre som diskanter.

AMT i hodetelefoner

Saken stiller seg derimot ganske annerledes i et par hodetelefoner. Her sitter øret så tett mot membranen, at den ikke må bevege seg noe særlig i det hele tatt – heller ikke i bassområdet, for å oppnå stort nok lydvolum. Det betyr at det er langt mer oppnåelig å lage et fulltone AMT-element.

Et standard 1-tommes AMT-element har i virkeligheten tilsvarende membranareal til en 8-tommers koneformet membran (bass). Som betyr at, når elementet ikke stresses for mye, du i prinsippet kan få hele det hørbare området fra ett enkelt høyttalerelement, nesten uten forvrengning. Og siden membranen behøver mye mindre slaglengde enn på elementene i et typisk par hodetelefoner, så er transientresponsen mye kjappere i hele frekvensregisteret.

Det er i hvert fall tanken, i et nøtteskall.

Åpen type

For å få høyttalerelementet til å yte sitt ypperste, må man hindre over- og undertrykk i hodetelefonene som hindrer membranen i å utfolde seg fritt. Derfor er alle de beste hodetelefonene av åpen type, fremfor lukkede. Lyden blir mye bedre, men med ulempen at andre hører musikken din utenfra. Og du hører omgivelsene rundt deg nesten like tydelig som om du ikke hadde på hodetelefoner i det hele tatt.

Derfor er åpne hodetelefoner ikke egnet i alle situasjoner, men lydkvaliteten er altså så mye bedre at jeg mener alle seriøse musikklyttere bør minst ha ett par åpne hodetelefoner av god kvalitet.

Lav følsomhet

HEDDphone er den første hodetelefonmodellen jeg har fått prøve med AMT-element. Jeg kan si med én gang at her trenger du en skikkelig hodetelefonforsterker. Glem mobiltelefonen, og glem hodetelefonutgangen på din PC eller for den saks skyld integrerte forsterker.

Her trenger man kraftigere skyts, for følsomheten med 1 mW er bare 87 dB. Det er vanlig å se høyt 90-tall eller til og med 100-tallet, som betyr at disse hodetelefonene trenger rundt ti ganger kraftigere forsterker enn gjennomsnittet!

HEDDphone i praksis

Jeg har selv to forsterkere jeg bruker om hverandre: Auralic Taurus sammen med en god DAC (som regel Hegel HD30, men jeg har også en billig favoritt i den lille, superbillige Drop / Grace Standard DAC Balanced), og Sennheiser HDV 820 med innebygd DAC (ESS 9018). Sennheiseren er eksepsjonelt god når den får noen hodetelefoner som ikke krever altfor mye kraft, men den taper dynamikk og nøyaktighet hvis den får for mye å jobbe med.

På enkel musikk med moderat til lavt lydnivå viser HEDDphone seg som meget kapable hodetelefoner, med spesielt godt grep om luftige kvinnevokaler som Laura Marling, og en cello låter temmelig nært magisk. Rommet er større enn jeg er vant til fra hodetelefoner, og alle lagene med luft i toppen er virkelig noe for seg selv.

Men. Som nevn krever HEDDphone mye av forsterkeren. Normalt lydnivå får man ved å vri volumhjulet på HDV 820 til klokka 1. Skal man opp til noe som er moro, må man vri den til klokka 3. Det er langt over normalt, og likevel får man ikke noen partyfølelse i Billie Eilish’ Therefore I Am. Bassen blir for bløt, det er ikke nok futt og fart i transientene oppover i diskantområdet, det blir flatt og livløst.

Det skal en Taurus til

Heldigvis faller det på plass når hodetelefonene får Taurus å bryne seg på. Den kan pøse ut hele 4,5 watt i 32 ohm, og HEDDphones 42 ohm tilsier ikke veldig mye mindre. Og kraftforskjellene merkes så til de grader, for plutselig blir ikke bare bassen stram og deilig, men hele lydbildet blir fullt av liv og gnist. Partymusikk som med Sennheiser-forsterkeren minnet mer om en flat øl åpnet for to dager siden, føltes plutselig som en sprudlende, nysablet champagne. Det er plutselig hjemme-alene-fest i mitt eget hode!

HEDDphone tar magien til et nytt nivå med Taylor Swifts Exile med Bon Iver som gjesteband. Raspingen i stemmen til Justin Vernon kommer svært godt frem, så man føler stormembranmikrofonen fibrerer mot øregangen. Samtidig kommer Taylor Swifts stemme ut gjennomsiktig som et spøkelse. Mens de dypeste tonene fra klaveret nesten borer seg inn i skallen.

Bruce Springsteen oser ut sine sorger i balladen One Minute You’re Here fra sin nyeste  LP Letter to You. HEDDphone henger med i ethvert rasp i stemmen, og får skjørheten frem så til de grader. Jeg kan høre på disse i timevis – og det ender jeg også opp med å gjøre. Timene løper fra meg på kontoret når jeg har disse på ørene. De er ikke kresne på musikk; rock låter steintøft, visemusikk skjørt og klangrikt, mens et stort orkester får god plass til å boltre seg – med stort dynamisk overskudd.

Litt slank mellomtone

HEDDphone er virkelig gode, uansett hva man spiller på dem. Samtidig vil jeg absolutt ikke si de er for alle. Hvis man legger til side det åpenbare, nemlig størrelsen og tyngden, og at de trenger en virkelig god og kraftig forsterker for å funke, så står vi igjen med selve lyden. Og jeg kan ikke si det nok ganger, den er virkelig god.

Det er likevel noe man skal være oppmerksom på. Referansen i denne klassen, Sennheiser HD 800S, har en varmere mellomtonegjengivelse, med en større gjengivelse av sangstemmers midtregister. HD 800S fremstår som hakket mer homogene. HEDDphone frembringer også i større grad frem poppelyder fra en stormembranmikrofon plassert litt for nært vokalisten. Litt som om det er en ekstra subwoofer et sted. Det er ikke bare fordi det er mer energi i dypbassen på HEDDphone – det er det – men også fordi jeg føler homogeniteten er bedre på HD 800S.

Kunne vært mer lineær

I toneområdet fra 400 Hz til 2 kHz – hovedtoneområdet, med andre ord – har HEDDphone en mer ujevn gjengivelse enn HD 800S. Slettes ikke like ille som Sennheisers mislykkede forsøk på et par lukkede high-end-hodetelefoner i form av HD 820. Og man tenker ikke over det før man hører noe annet, for det er så mange detaljer å lytte til her, og lydbildet har så mye rom og luft. Men når man setter på HD 800S så er det en mer homogen og naturlig gjengivelse av musikken. Men uten den magiske transientgjengivelsen til HEDDphone.

En annen hodetelefonmodell som bruker en annen litt spesiell teknologi er HiFiMAN HE-1000se. Disse bruker planmagneter, som er store membraner som flyter og vibrerer mellom to magnetfelt. Også disse har superraske transienter og en jevnere frekvensrespons enn HEDDphone. Men de føles ikke fullt så vektløse i diskanten, og når prisen på HE-1000se er 39.000 kroner, så sier det ganske mye om HEDDphones kvaliteter i overtoneområdet.

Konklusjon

HEDDphone av HEDD Audio bruker et svært spennende prinsipp med AMT-elementer. Vi kjenner disse bånddiskantlignende membranene fra dyre høyttalere, og nå har HEDD Audio bevist at disse også kan brukes som fulltoneelementer i et par hodetelefoner. Med superrask transientrespons og lag på lag av luft har de noe spesielt magisk ved seg. Detaljene i det øvre toneområdet rett og slett strømmer ut!

Hodetelefonene har også en dyp og fin bass. Men den kan flyte ut med feil forsterker, og HEDDphone er generelt litt mindre homogene enn jeg ønsker. De har egentlig ikke en varm eller kald klangbalanse, men det er liksom noe som mangler enkelte steder, sammenlignet med referansen HD 800S. Men totalinntrykket er likevel så bra, at jeg absolutt vil anbefale å låne ørene til disse spesielle hodetelefonene.

Vær bare klar over at disse hodetelefonene krever en kraftig forsterker.