Fremtiden for hodetelefoner er trådløs. Det mener Apple, og vi får stadig flere trådløse hodetelefoner å teste.
H5 er den første trådløse in-ear-modellen fra B&O Play – og forsåvidt fra hele Bang Olufsen. Den eneste ledningen er den som forbinder de to øreproppene og samtidig rommer fjernbetjeningen med batteriet.
I klasse med alt annet fra Struer er H5 et studie i elegant design. Øreproppene er veldig minimalistiske og stilrene. Men selv om det ser ut som alt er laget etter en linjal, passer de faktisk godt i øret.
Kabelen er isolert med en vevet stoffstrømpe for å dempe mekaniske bilyder, og fjernkontrollen er tynnere enn en blyant.
Den medfølgende laderen er likeså elegant som hodetelefonene. En liten sort terning med formstøpte hull til de to øreproppene, som klikkes magnetisk på plass. Man kan kjøpe enda en lader som ekstrautstyr til å ha på jobben eller i sommerhuset. Noe, de fleste nok vil gjøre da batteritiden er kun 5 timer på en oppladning.
B&O Play slår fast på at H5 er beregnet til en aktiv livsstil, og understreker at de er svett-tette, slik at de kan bli brukt til trening. Det er uten tvil korrekt, men sammenlignet med dedikerte treningshodetelefoner mangler H5 en bøyle eller krok til å holde dem fast når man er i aktivitet. Den oppgaven er overlatt til selve øreproppen.
Det følger med hele sju par ørepropper, fire i silikongummi og tre i memory foam. Silikonproppene gir den mest lufttette kontakten og dermed den beste bassen, men jeg fant ikke en størrelse som satt helt stabilt i øregangen. Det fungerte bedre med memory foam-proppene, som føles som en marshmallow i øret. Men de satt fortsatt ikke godt fast under bevegelse og jogging. Batteritiden skal være nok til å gjennomføre et marathonløp (dette testet jeg ikke), men man må nok regne med en del ekstra tid til å stoppe opp og sette øreproppene tilbake i øret – etter å ha plukket dem opp fra bakken.
Lyden
Tilbake på kontoret med roligere oppgaver kan jeg konstatere, at diskanten i BeoPlay H5 er særdeles god. Det er luft nok til å sende en ballong opp i lufta, og små detaljer klinger godt. Noe, som ofte er at problem for mange ørepropper.
Siden lyden serveres direkte inn i øregangen, gir det ikke mening å snakke om bredde og dybde og stereoperspektiv på samme måte som med høyttalere. Men gjengivelsen er uanstrengt og av høy kvalitet, instrumentene er lette å høre hver for seg – også når det blir intrikat, og mange instrumenter opptrer i samme frekvensområde (som for eksempel i Styx’ ”Boat on the River”).
Mellomtonen er nesten like delikat som toppen. Stemmer låter naturlige og uforvrengte. Enten det gjelder en gråkvalt Sinead O’Connor eller en whiskyvetet Tom Waits.
Der de sliter mer, er bassen. Et par ørepropper har naturligvis mindre slagkraft i bunn enn et par over-ear-hodetelefoner, hvor drivermembranen er tre ganger så stor.
Beoplay-appen gjør en iherdig jobb med å rette på dette, og det utgjør faktisk en god forskjell. Men kun til øreproppene vrikker seg bare en liten smule løs. Man kan også tilpasse lyden i appen trinnløst mellom de fire ytterpunktene ”Warm, ”Excited”, ”Relaxed” og ”Bright”, og dermed tippe klangbalansen i den retningen man foretrekker. Uansett hvilken innstilling man velger, forblir lydbildet fortsatt relativt tynt.
Selv om det har vært nødvendig å skrumpe elektronikken til et miniformat, er det krefter nok til å spille både høyt og rent. Men batteriene holder dessverre ikke til en hel arbeidsdag.
Konklusjon
B&O Play H5 er noe av det mest elegante du kan putte inn i ørene. Og styringen er likeså stilren. Lyden er også i den absolutt beste ende for in-ear-hodetelefoner, med spesielt god mellomtone og diskant, man ikke finner konkurrenter til, så lenge man ikke beveger seg over til den profesjonelle verden, til samme pris – kabel eller ikke.
Det vil nok helt sikkert bli langet en god del av dem over disken som trådløs makker til den aux-løse iPhone 7. Til trening ville det nok likevel vært en fordel med en valgfri ørebøyle for å holde proppene på plass. Sitter du stille, slik de fleste av oss gjør, så er det ikke et problem.