L&B tester Audeze MM-500
Vi hører det til det kjedsommelige: Et par high-end høyttalere eller hodetelefoner er laget for å bringe musikken frem til lytteren så rent og upåvirket som mulig, slik at det føles som om musikerne står i rommet og spiller for deg, og bare deg.
Nesten alle som lager hi-fi-utstyr kommer med denne påstanden. Likevel låter alle produkter forskjellig. Altså ikke nøytralt i det hele tatt. Faktisk er det slik, at de aller fleste høyttalere og hodetelefoner for hi-fi-bruk har en frekvensrespons med såkalt v-form. Altså bassen og diskanten er noe forsterket i forhold til mellomtonen. En sminking av sannheten.
Studioutstyr må låte nøytralt
Er du derimot studiotekniker, er du avhengig av et nøytralt verktøy som viser deg nøyaktig hva som ligger i miksen. Ikke mindre, og absolutt ikke mer. Her skal man ikke bruke triks for å få frem detaljer som ikke skal være der, får sånt blir en bare forvirret av.
Det er likevel store forskjeller også blant studioutstyr. Ofte er frekvensresponsen mer lineær og nøytral, men det betyr ikke at produktet beholder dynamikken like godt over hele frekvensområdet, er fritt for forvrengning, eller unngår å gå i kompresjon på de heftigste transientene. Hvor dyp bass du får, er det også forskjell på.
Studioprodukter også til musikklytting
De beste studioproduktene har en sånn detaljeringsevne, timing og oppløsning, at de ikke bare er et verktøy for teknikere. De drar også “vanlige” lyttere inn i en magisk verden av musikk. Hvor du føler du er i opptaksrommet sammen med musikeren. Og med en mellomtone som får frem sangstemmer og klangstrukturene i instrumenter på en helt annen måte enn hva de fleste hi-fi-produkter gjør. Jeg har fått slike opplevelser med flere studioprodukter, senest var monitorene Genelec 8361A. Og har du først blitt vant til den måten å få musikken på, så låter det meste annet rett og slett feil.
Audeze MM500 – av teknikere for teknikere
I utviklingen av sine første dedikerte studioklokker har amerikanske Audeze henvendt seg til Manny Marroquin fra Larrabee Studios i Los Angeles. Derav bokstavene MM i produktbetegnelsen. Han har skrudd lyden til storheter som Beyonce, Lady Gaga, Rihanna, SIA, Eminem, Taylor Swift og Alicia Keys, og listen fortsetter nærmest i det uendelige.
For Manny er det viktig med “lydkvalitet i verdensklasse”. En pålitelig lyd som avslører alt i en miks, fra et par klokker som også kan brukes på farten uten forsterker når det er nødvendig. Du må kunne høre musikken i sin reneste form, nøyaktig når du trenger det, til enhver tid og sted.
Komfort blir også en viktig faktor. Klokkene skal tross alt kunne brukes i svært lange tidsøkter. Min egen erfaring fra studio er at man fort kan bli sittende og lytte og jobbe mye lenger enn sine tilmålte åtte timer minus lunsjpause. Og da trenger man åpne hodetelefoner, som MM-500. Lukkede vil nemlig bli for klamme over tid, dessuten låter åpne hodetelefoner som regel best.
Vær oppmerksom på at åpne hodetelefoner ikke bør brukes av musikere under innspilling, fordi mikrofonene vil plukke opp overhøring fra hodetelefonene. Nei, disse er til miksing.
Grammy-pris fra hotellrommet
Selv hevder Manny Marroquin at de åpne MM-500 innfrir på alle punkter. Til den grad at han kunne mikse ferdig det som skulle bli et Grammy-vinnende album fra sitt hotellrom i Bahamas.
– Vi var i et bryllup i Bahamas. Jeg var i ferd med å gjøre ferdig DJ Khaleds album Father of Asahd. Albumet var allerede mikset, men så gjorde vi noen større endringer i siste øyeblikk. Blant annet ved å legge til rapperen Nipsey Hussle på en sang. Jeg ble nødt til å gjøre miksen ferdig på hotellrommet mitt i Bahamas, med et par hodetelefoner. Det hadde jeg normalt ikke hatt selvtilliten til å gjøre. Men MM-500 innfrir.
Planmagneter
Audeze sverger til planmagnetiske hodetelefoner, og MM-500 er intet unntak. Oppbygningen minner mye om flaggskipet LCD-5, med store 90 millimeters drivere. Men finishen er litt råere, med våpenmetallgrå detaljer hvor LCD-5 bruker blanklakkert tre. Putene er også tykkere på MM-500, som også er noe tyngre. Men slektskapen er ikke til å ta feil av.
Planmagneter bruker en tynn folie opphengt mellom to magneter, hvor folien vibrerer med det elektriske signalet og produserer lyd. De er raskere og lettere enn dynamiske drivere, men siden de har mye kortere “slaglengde” trenger de et tilsvarende større membranareal for å produsere bassenergi. Derfor er ofte planmagnetiske klokker mye større enn tilsvarende dynamiske.
Kompakte, men tunge
MM-500 er derimot mer kompakte enn mange andre, som for eksempel HiFiMAN Arya. Dette er fordi membranen går helt ut i kanten på klokkene. Ytre omkrets er den samme som på LCD-5, men med tykkere fôring for at de skal sitte mykere rundt ørene, ser de noe større ut likevel.
Når Audeze snakker om komfort, så er det tydeligvis ikke vekt som er det de bryr seg mest om. Det er nemlig ikke uvanlig at er par derfra veier over halvkiloen, og noen kan strekke seg opp mot 700 gram. MM-500 veier 495 gram, som må sies å være betydelig. Men Audeze har samtidig en evne til å fordele denne vekten så jevnt på hodet at man ikke føler den så mye som man tror.
God komfort
MM-500 har myke puter, men de klemmes godt fast mot hodet. Hodebåndet sørger for at vekten fordeles jevnt mellom toppen og sidene av hodet. Skal jeg utsette på noe må det være at de kanskje klemmer litt vel fast, men jeg blir likevel ikke plaget. Selv ikke etter noen timer med musikk på øret. Med eller uten briller spiller liten rolle, på grunn av de tykke øreputene.
Høy nok følsomhet
Audeze understreker viktigheten av at hodetelefonene kan plugges rett i hodetelefonutgangen på det utstyret du måtte ha for hånden. Og MM-500 fungerer riktig så ålreit rett ut fra utgangen på både min MacBook Pro og faktisk også fra iPhone med Apples hodetelefonadapter. I denne prisklassen må det sees på som en nødløsning, for selv om det blir høyt nok, blir det ikke like kontrollert og dynamisk som med en skikkelig forsterker. Men det er likevel en viktig detalj at det funker, for det betyr at du faktisk kan jobbe på farten, selv om alt du har for hånden er en laptop uten eksternt lydkort. Bare husk å ha med en overgang som gjør at den store 6,3 mm jackpluggen passer i en liten utgang.
Når det kommer til følsomhet er MM-500 mer lettdreven enn storebror LCD-5, mens det er et lite stykke igjen til de rimeligere LCD-X og dessuten Sennheiser HD 800 S, som til tross for en høy impedans på 300 Ohm og på papiret bare moderat høyere følsomhet enn MM-500 (102 dB), evner å spille vesentlig høyere med samme mengde forsterkerkraft. Også HiFiMAN Arya får mer ut av lite kraft enn MM-500. Men MM-500 er som sagt følsomme nok.
Lyden av Audeze MM-500
Selv har jeg vurdert hodetelefonene med musikklytting, men da også med egen musikk jeg selv har mikset. Forsterkerne har variert mellom Auralic Taurus, Burson Soloist 3X GT (test kommer) og Sennheiser HDV 820.
Å lytte til musikk gjennom MM-500 er som å fjerne et slør fra musikken. Alt fremstår så klart, og fokuset i mellomtonen er i en annen klasse enn nesten alt annet jeg har hørt. Sammenligner jeg med HiFiMAN Arya, har sistnevnte en tynnere mellomtone som gjør at stemmer blir slankere, og klangen fra gitarkroppen er ikke like tilstedeværende. Arya har masse luft i toppen og en deilig bass, men jeg savner mellomtone.
MM-500 har også vesentlig mer attakk i rytmene. Men der hvor LCD-X også har dette, er den grovere i overtonene, og kan fremstå som litt hard i mellomtonen. Det er ikke MM-500.
Stemmen til Lola Marsh på Chasing Storms har vel knapt vært like klar som her. Jo, med LCD-5, men MM-500 har faktisk mer energi i bassregisteret, og selv om LCD-5 har mer mikrodetaljer i overtonene, har MM-500 noen fordeler som nok vil få enkelte til å velge den. Ikke minst koster den under halve prisen!
Gitaren til Billie Eilish på balladen The 3th klinger så virkelighetsnært, og klaveret under hånden til Iyad Sughayer i duett med fiolinist Esther Abrami på deres nydelige tolkning av Svanesjøen klinger så stort, mektig og virkelighetsnært at jeg ikke har lyst at stykket skal ende. Fiolinene har også en fantastisk varme, og her er det også et mye større rom enn jeg er vant til fra planmagneter. Vi begynner kanskje å nærme oss lydbildet til Sennheiser HD 800 S i størrelse, samtidig som MM-500 har en større glød over lydbildet hvor HD 800 S blir mer klinisk i klangen.
Egen musikk
Jeg har selv syslet med både miksing og mastering, og når jeg går tilbake og lytter på tidligere opptak jeg har vært med på, så presenterer MM-500 musikken slik som den skal låte. Slik vi mikset den i studio. Skjønt, for å få kontroll på en i overkant hardtslående basstromme vi har gjort på noen mikser, trenger man noe mer enn en Macbook Pro og dens hodetelefonutgang. Med Burson Conductor 3X GT er kontrollen voldsom, og selv om vi nok hadde det enda morsommere i studio med Genelec 8260A skrudd opp til 11, så låter hodetelefonene ekte og ærlig. Og de leverer varene både ved lavt og høyt lydnivå.
Konklusjon
Audeze MM-500 er produsentens første rendyrkede studiohodetelefoner. Men om du trodde det betyr at man ikke bør bruke dem til ren og skjær lytteglede, så må du tro om igjen. At de låter nøytralt, betyr ikke at de låter kjedelig. Tvert imot.
Mellomtonen er det man først legger merke til, denne er nemlig stor og fremtredende, med eksemplarisk dynamikk. Stemmer og instrumenter virkelig står ut. Men det som imponerer aller mest er helheten. Den nøytrale klangen, med en dynamikk og glød, som flere hi-fi-produsenter burde etterstrebe. Her får du sannheten. Baksiden er selvsagt at ikke alle innspillinger låter bra i utgangspunktet, og siden hodetelefonene er laget for å avsløre alt, så vil det da også høres. Men gode innspillinger gir så mye mer, når man får frem det hele.
Hodetelefonene er behagelige nok til å sitte med i timevis, og de er lettdrevne nok til å kunne brukes med også temmelig billig utstyr. Som en nødløsning. For som med alt annet av kvalitet er det med en skikkelig forsterker og en god DAC at disse virkelig blomstrer.
Må oppleves!
