Alt i kartongen oser av kvalitet og inntrykket holder seg når man får øreproppene i hånden. Det er elegant og gjennomtenkt design med de røde og svare (eller hvite) detaljene. Metallkroppen gjør at de føles holdbare, noe som også markedsføringen sier at de skal være. Men innfestningen som savner strekkavlastning gjør oss likevel tvilsomme til hvor mye stryk de tåler i lengden. Og kvalitetsfølelsen gjelder ikke fjernkontrollen som er elendig plastaktig og skranglete.

Den er derfor vanskelig å håndtere selv om mikrofonens plassering nære munnen er bra. Full funksjonalitet får man med Apple-enheter, Android-brukere kan ikke justere volumet. Instruksjonsboken er eksemplarisk nøye med å fortelle ikke bare hvordan man benytter øreproppene, men også hvordan man får den beste lyden ut av dem. Man får med tre par ekstra puter, ikke bare i ulike størrelser, men for en gangs skyll også i ulike former. Det er derfor ikke noe problem å tilpasse dem helt etter instruksjonene.

Som ventet er lyden skrudd etter opphavsmannens musikksmak og dermed meget bassfokusert. Det innebærer at mange sjangre låter rent ut komisk dårlig med disse øreproppene. Akustiske stykker, jazz eller klassisk musikk kan ikke anbefales. Men om det er akkurat basstrøkk man er ute etter så leverer de virkelig. Man kan dessuten skru på mer enn høyt nok uten noen merkbar forvrengning. Det skal de har ros for. Men selv for en slik type musikk kan bassen iblant innvirke vel mye på mellomregister og diskant.

Konklusjon
Dette er ikke ørepropper som passer alle. Det er spesialiserte ørepropper for den som spiller tung musikk og vil ha så mye bass at man risikerer å få hjernerystelse. Men vil man ha det skal man absolutt kjøpe urBeats, for det er flotte ørepropper med meget bra passform. Det resulterer også i at de sitter bra på plass og at man ikke blir trøtt ved langvarig bruk. Vi er derimot ikke så glad i den plastaktige fjernkontrollen eller at bassen dreper alt av raffinement i mer finstemt musikk enn de er gjort for.