Tanto er en meget nett liten hodetelefon med en tynn, tynn hodebøyle som mest minner om et diadem man finner på jenterommet. Passformen er akseptabel selv om jeg fra begynnelsen var redd for at hodebøylen ikke skulle kunne holde klokkene tilstrekkelig sammen over ørene. Hodetelefonen føles skjør og sårbar, og jeg føler meg ikke helt bekvem med å stoppe den ned i til eksempel treningsvesken, av redsel for at den skal feste seg til noe og gå i stykker når den tas opp. Derimot føles det som om man har lagt mer fokus på ledningen, som er stoffkledd og føles mer gedigen en selve hodetelefonen.

Klokkene, eller øreputene i dette tilfelle ettersom de er av on-ear-typen, er små, smekre, kledd i skumgummi og en anelse leddet for best komfort. Dette er den minste og en av de billigste hodetelefonene i testen, og foruten ”min” bringebærrøde (som jeg tror betegnes som rød av Urbanears) finnes den i blått, grått/antrasitt, grønt, gult, lilla, oransje, rosa, svart eller hvitt. Ifølge opplysninger skal den fungere med blant annet iPhone, Blackberry og HTC mobiler.

Tanto leverer et overraskende detaljert lydbilde i ”Våren” og stykket oppfattes like lett som selve hodetelefonen, om enn dog med mer styrke. Diskanten ligger på grensen til å være litt for intensiv, men havner likevel på rett side. Det samme gjelder når Mikael Wiehe tar sin gitar og stemmer opp i følsomme ”Den jag kunde va”. De dypere tonene er, ikke helt uventet, ganske svake og introen i ”Skynyrd Nations” blir mest belastende for ørene, da bassen uteblir og gitarene roper på oppmerksomhet.

Konklusjon
Tanto er en liten nett hodetelefon med åpen konstruksjon og leverer lyd deretter. Luftig og åpen med en diskant som holder seg akkurat på rett side av grensen til ikke å bli for påtrengende. Bassen er imidlertid ikke til å henge på juletreet, så noen rockehodetelefon er det ikke. Konstruksjonen er litt i spinkleste laget for å være en hodetelefon man tar med seg, og tross den rimelige prislappen synes jeg at man kan forvente seg en hodetelefon som føles holdbar.