Sonys bidrag til testen sitter bekvemt over selve ørene, men hodebøylen er plastaktig og hard. Den er riktignok verken den dyreste eller billigste hodetelefonen i testen, men et mykt materiale nærmeste hodet synes jeg man kan forlange. Faktum er at hele hodetelefonen føles litt plastaktig og skranglete. Hodeklokkene er vribare sideveis og går å vinkle litt loddrett. Vil du ha en pen diskret hodetelefon velger du varianten med sorte klokker, men vil du skille deg en anelse ut kan man velge mellom hvite, røde, eller blå klokker. I pakken følger det med en adapter som gjør at hodetelefonen faktisk funker til min Sony Ericsson Xperia som er ganske kresen når det gjelder tilbehør, det får Sony et ekstra pluss i margen for.

På mikrofonen sitter, foruten en svarknapp, også regulering for lyden, noe som gjør at man slipper å ta opp spilleren for å øke eller senke volumet om det skulle være nødvendig, enda et pluss i margen for Sony – meget praktisk. Lydbildet er ganske typisk for en lukket hodetelefon med en lyd som ikke er så luftig og åpen som man kunne ønske seg, men med en bass som gjør jobben sin.

”Våren” låter så herlig pigg og glatt som den skal gjøre, men med noe dempet diskant. I Mikael Wiehes ”Den jag kunde va” savner jeg den realistiske knitringen ved anslaget på gitaren, men stemmen gjengis på en meget nærværende måte. Rockemusikk leveres med bra driv, og det eneste jeg savner i lydbildet er egentlig luft og rom.

Konklusjon
Rent kvalitetsmessig føles Sony DR-ZX302VP litt skranglete og plastaktig, og et mykere materiale mot hodet for bedre komfort hadde ikke skadet. Den praktiske lydreguleringen på mikrofonen høyner imidlertid karakteren noe, sammen med den medfølgende adapteren. Lyden er ganske typisk for en lukket hodetelefon med en noe dempet diskant, ikke så åpen og luftig, men med bra trøkk i bassen. Sony har lagt mest krutt på lyden i stedet for kvaliteten, og hva som er det viktigste er jo naturligvis opp til deg.