JLab Flex ser litt merkelige ut ved første øyekast. Den ene siden minner om en hodetelefonklokke i miniatyr, mens den andre har en kuleformet del som går inn i øregangen. Men det viser seg å være en smart løsning – øretelefonene festes som en slags klips på øret og sitter overraskende godt.

Appen gir tilgang til en 10-bånds equalizer med flere fornuftige forhåndsinnstillinger. En av de smarteste funksjonene er “Movie Mode” som effektivt fjerner forsinkelsen mellom lyd og bilde når du ser på video. Der Belkin sliter med at dialogen kommer etter leppebevegelsene, sitter synkroniseringen her som et skudd. Perfekt for Netflix-kvelden eller Teams-møtet.

Batteritiden på syv timer holder lenge, og med 14 timer ekstra i etuiet kan du være borte fra laderen i flere dager. Multipunkt-støtten er også kjærkommen – jeg kan være koblet til både mobilen og PC-en samtidig, og slipper å pare om når jeg bytter mellom enhetene.

Lyden av JLab Flex

Lydmessig er overrasker JLab Flex positivt. Der andre rimelige øretelefoner sliter med tynn og skarp lyd, leverer disse en overraskende fyldig og balansert gjengivelse.

Ut av esken står øretelefonene i lydmodus EQ1. Denne viser seg å fungere best for min del, med en fin balanse mellom bass og diskant uten at mellomtonen drukner. Jazz fra Patricia Barber låter faktisk overraskende bra, med god separasjon mellom instrumentene og en fin klang i kontrabassen. Den låter riktignok temmelig slankt, siden bassen naturligvis ikke er så dyp som på lukkede ørepropper, men de ulike klangfasettene kommer langt bedre frem enn med Belkin ClearFit.

Men det er klart, dypbass blir et savn også på disse, det er lite man får gjort med fysikkens lover. Uten en tett forbindelse til øregangen får du rett og slett ikke den store bassgjengivelsen. Men innenfor disse begrensningene, og ikke minst til prisen, gjør JLab en imponerende jobb.