Allsidige Yamaha lager instrumenter i en bredde som kan fylle et hvert orkester. Det er altså ikke bare hi-fi og hjemmekino de er gode på, og man finner Yamaha-utstyr i svært mange lydstudioer, og konsertarenaer verden over. Da er det ikke det minste rart at de også lager hodetelefoner for proffbruk. Som HPH-MT8. Flaggskipet blant Yamahas lukkede hodetelefoner, men tross det koster de ikke all verden.

MT8 er lukkede, akkurat som Beyerdynamic 700 Pro X og Sony M1, og de er både relativt lettdrevne og behagelige å ha på. Tross en vekt på 350 gram. De lukkede hodetelefonene har rektangulært utformede øreputer, som vi opplevde som komfortable å ha på over tid, og MT8 virker både skikkelig bygget, og godt egnet til formålet.

De bruker 45 mm store dynamiske elementer på innsiden av de lukkede øreklokkene, Det følger med en 3,5 mm jack-kabel på 3 m, og en 1,2 m spiralkabel. Hodetelefonene kan pakkes sammen, men ikke legges flatt. Kvaliteten virker solid, det meste er bygget i ABS-plast, og i likhet med enkelte andre hodetelefoner i denne testen, kan man bytte ut øreputene på MT8.

Lyden av Yamaha HPH-MT8

Dette er nok ikke hodetelefonene vi ville valgt til lydmiksing, men som hodetelefoner for musikere i studio, fungerer MT8 godt. Ut fra et hi-fi perspektiv derimot, savner både Geir og jeg større åpenhet og bedre dynamikk. Vokalen på Lady Gaga og Bruno Mars monsterhit, lyder litt tilbaketrukket, og slagverket på Billie Eilish Birds of a Feather, får ikke tilstrekkelig vekt til at man får den helt store rytmefølelsen. 

Det er ikke noe gærent med balansen i MT8, og som monitor fungerer de helt fint. Det er nok bare våre kresne ører som i første rekke synes at det mangler både oppløsning og gjennomsiktighet her.

MT8 lyder, for å si det pent, behersket. De mangler litt av balansen og åpenheten til Beyerdynamic, og både Geir og meg synes at det mangler litt på fokus og definisjon i lydbildet.

Som hodetelefoner til hjemmestudio og podkaster, fungerer MT8 utmerket. Med både Geir og jeg savner det som gjør det interessant å lytte til musikk. Yamaha-ene får ikke fram nok av verken nyanser, dynamikk eller detaljer, til at lydbildet blir åpent nok til at man opplever at man får med seg hele bildet. Og ikke bare noe av det.