JBL Tune 230NC koster det samme som 130NC, og kan alle de samme triksene. Her får du aktiv støykansellering, som demper bassfrekvensene sillikonputene ikke demper på egenhånd, og omgivelseslyd, som har to moduser, hvor en fokuserer mest på stemmer.

Batteritiden er oppgitt til imponerende 8 timer i proppene med støykansellering eller omgivelseslyd på, mens du får hele 10 timer med funksjonene avslått. IPX4-sertifiserer gir grei beskyttelse mot vann og fuktighet.

JBL Tune 230NC er de første av testens propper jeg måtte bytte putene i, da størrelse M ikke forsegler godt nok og slipper ut all bassen. L-putene sitter derimot som et skudd.

Lyden av JBL Tune 230NC

Tune 230NC er tunet ganske likt som 130NC, men til tross for større høyttalerelementer (10 mm mot 6 mm) har de ikke noe kraftigere bass. Tvert imot synes jeg bassen var mer underholdende på 130NC, som dessuten er varmere i mellomtonen, hvor den er tynnere på 230NC. Men forskjellene er marginale, og de EQ-kurvene jeg har laget for 130NC fungerer også greit på 230NC.

Inklusive kurven som gjør hele lyden høyere, noe som kan være ønskelig i enkelte sammenhenger. Kort fortalt drar man opp alle frekvenser, og tar nivået litt ned igjen mellom 2 og 4 kHz, for at det ikke skal låte skarpt. Hvis ønskelig kan bassfrekvensene dras opp litt mer enn de øvrige, om du vil ønsker fyldigere lyd.

Der hvor Tune 230NC har en stor fordel, er på talekvalitet. Stemmen til brukeren kommer tydeligere igjennom, spesielt når det er støy i bakgrunnen. Der hvor 130NC låter greit nok, men kommer til kort i støyende omgivelser, låter Tune 230NC vesentlig klarere. Også her låter stemmen litt hardt, men den er i hvert fall tydelig.

Om du skal velge 130 eller 230-modellen, kommer an på hva som er viktigst. Jeg liker lyden i 130 litt bedre, men talen er best i 230.