Audio-Technicas hodetelefoner er ganske så tøffe i brun utførelse, og er også tilgjengelig i svart. Passformen er meget behagelig, telefonene sitter litt tettere på hodet enn de fleste andre, og undertrykker dermed støy utenfra enda bedre. Noen vil kanskje mene de klemmer mer, men ikke sånn at det blir ubehagelig. Rett under 300 gram er de uproblematiske å gå rundt med, for den som vil ha hi-fi-opplevelser til fots.

En 1,2 meter lang kabel har både mikrofon og en enknapps fjernkontroll som kan besvare samtaler, samt pause og starte musikk.

Lyden

Musikken gjengis på nøytralt vis, med meget god sammenheng i tonene – uansett musikkstil. Stemmen til Johnny Cash på sangen Southern Accents er naturlig rusten helt ned til bunnen av brystklangen. Pianotangenter gjengis med meget god snert, samtidig som mellomtoneområdet er mer fremtredende enn hos Panasonic.

Sammenlignet med referansen P7 fra Bowers & Wilkins kunne vi godt ønske oss litt mer mat i bassområdet når rytmene fra Kate Boys Northern Lights smeller ut for fulle mugger, og tidvis synes vi Audio-Technica kan bli litt frempå i spillestilen. Celloen på Bachs Cello-suite nr. 1 i G-dur låter krispt og detaljert, men grenser mot det aggressive i forhold til P7.

Følsomheten er blant testens høyeste, som gjør at man kan spille høyt med mobiltelefonen. Men iPhone 6s Plus, som brukes i testen, kan også låte noe forvrengt i overtonene når det blir hett rundt ørene. MSR7 legger ikke skjul på dette, og kan bli i overkant aggressiv. Med en god hodetelefon-DAC som Fostex HP-A4 roer lydbildet seg mer, og hodetelefonene kommer mer til sin rett. Men B&W P7 låter altså rundere og varmere, og er mer behagelig å høre på i lengden.

Audio-Technica MSR7 er en drøm for dem som ønsker å høre alt studioteknikerne har hørt. Noen vil ønske et mer rosenrødt lydbilde, men dette er uansett et glimrende par hodetelefoner, som konkurrerer mot dyrere saker.