TEST: Yamaha RX-V4A

Overhørt på Yamahas utviklingsmøte:

– Gutta, jeg har en idé. Hva hvis vi lager en surroundreceiver med bare fem kanaler, og fjerner nesten alt av innganger?

– Hmm, det kan være interessant. Er det noe mer vi kan gjøre?

– Du vet 3D-lydformater som Dolby Atmos og DTS:X? Som gjør filmopplevelsen altoppslukende? De dropper vi!

– Dette begynner å ligne på noe! Er det noe mer vi kan fjerne?

– Hva med å fjerne det grafiske grensesnittet på skjermmenyen, som vi ellers har vært godt kjent for? Erstatte det med en kjedelig listeform, som i den gamle telefonkatalogen. Og for å plage brukeren litt ekstra: kreve at den kjipe skjermmenyen faktisk må brukes til enhver liten innstilling. Displayet på selve receiveren er mest for syns skyld.

– Jeg er nesten solgt. Hva mer?

– Vi selger receiveren til samme pris som forgjengerne som hadde alt dette utstyret.

– Jeg elsker det!

 

Man kan nesten lure på om det er slik det har gått for seg, da det ble bestemt at Yamahas nye og rimeligste RX-V4A skulle få se dagens lys. For dette er minimalistiske greier. Selv om Yamaha har gitt sine nye receivere en etterlengtet ny design, med runde kurver og få ytre knapper.

Ren 5.1

Receiveren er som du har skjønt en ren 5.1-receiver. Her finnes ingen takkanaler til Dolby Atmos eller DTS:X, ei heller til bakre surroundhøyttalere. Yamaha henvender seg her til kunder som kun ønsker det aller mest grunnleggende, men som likevel ikke synes det holder med stereolyd.

HDMI 2.1

Det er sparsomt med HDMI-innganger, selv om fire bør holde for de aller fleste. Spesielt med tanke på at HDMI-utgangen har lydretur av den utvidede sorten (eARC), som også støtter høyoppløst lyd tilbake fra TV-en. Det gjør det enkelt å koble alle kilder til TV-en, og deretter hente lyden tilbake ut til receiveren med en enkelt HDMI-kabel. HDMI-kretsene er av typen 2.1 og støtter oppløsninger med både 4K / 120 Hz og 8K / 60 Hz og alskens HDR-formater, som betyr at du kan spille med de nyeste spillkonsollene med høyeste skjermfrekvens, og dessuten se film i 8K når den tid kommer. Signalene passerer fritt gjennom receiveren, uten problem.

Kjedelig skjermmeny

Fra Yamaha er jeg vant til skjermmenyer med elegant grafikk og god oversikt, slik at jeg enkelt finner funksjonene jeg trenger for å gjøre innstillinger. Med RX-V4A er det grafiske grensesnittet erstattet med hvit skrift i listeform på svart skjerm. Gørr kjedelig, og dessuten lite oversiktlig. Det er nemlig én meny for innstillinger, og en annen for funksjoner. Det er ikke alltid like lett å vite hva som er hva, så man kan fort gå inn i feil meny. Akkurat dette er Yamaha riktignok ikke alene om, men menyene er så like at jeg sitter og skumleser nedover mye av menyen før jeg ser at den er feil.

En annen ting er at jeg liker å kunne bruke displayet i front av receiveren i stedet for skjermmenyen, når jeg foretar meg noe. Slik kan man gjøre enkle innstillinger uten å skru på TV-skjermen i det hele tatt. Men med RX-V4A kommer ingen slik info opp i displayet, så man må alltid skru på skjermen. Hvis skjermen er en projektor, er dette ekstra tungvint da den bruker lang tid på å skru seg på.

Automatisk høyttaleroppsett

Automatisk høyttaleroppsett er enkelt. Man bare setter opp høyttalerne, mikrofonen plasseres i ørehøyde på midterste sete, og man trykker Start. Oppsettet går bare én gang, siden Yamaha-receiveren kun kalibrerer lyden for én plass. Andre receivere ber deg om å foreta samme målinger flere ganger, med mikrofonen plassert på ulike steder. Slik at kalibreringssystemet blir best mulig kjent med akustikken i rommet. Men det er greit nok, det funker.

Når oppsettet er ferdig, står det noe på skjermen om hvordan høyttaleroppsettet mitt ser ut. Her er informasjonen så sparsom, at den forteller meg svært lite. Høyttalere: 3/2/0.1, altså tre front, to bak og en subwoofer. Ok.

Avstander: 2.50/4.74m. Altså er høyttaleren med kortest avstand 2,50 meter fra meg, mens den lengst vekk er 4,74m unna. Hvilken er hva? Det får jeg ikke vite.

Jeg får også vite at nivåjustering er gjort med fra -2,5 dB til +2,5 dB.

Det er så lite informasjon at den ikke kan brukes til noe som helst. Yamaha kunne like gjerne latt være å ha den med. Vil jeg vite mer, må jeg tilbake til hovedmenyen, trykke på Setup og finne de manuelle innstillingene. Herfra kan jeg finjustere på egenhånd.

God lyd

Heldigvis er lyden bra. Våre Procella THX-høyttalere responderer bra på receiveren, som gjengir lydbildet med god kropp og varme, dialoger er klare og lydbildet på Batman: The Dark Knight på Blu-ray er mye mer massivt og dynamisk enn gjennom noen lydplanke jeg har hørt. De 80 wattene pr. kanal i 6 ohm er nok til å sprute liv i rommet.

5.1-lyd gjort skikkelig låter mye bedre og mer involverende enn noen lydplanke med sju, ni eller elleve kanaler. Både på film, men også musikk. Og musikk i stereo er i en helt annen liga her.

MusicCast

RX-V4A låter fint på musikk i stereo, jeg savner ikke veldig mye. Alt er med, og det er oppløsning nok til at man også kan spille klassisk musikk og i stor grad tro på det man hører. Jeg liker også grensesnittet på MusicCast-systemet, som er Yamahas måte å strømme musikk på. Dette gjøres fra MusicCast-appen, hvor man kan lage spillelister på tvers av strømmetjenester, og MusicCast støtter mange av dem. Både Spotify, Tidal, Amazon Music og Deezer, for å nevne noen.

RX-V4A klarer også til en viss grad å drive de store gulvhøyttalerne Dali Oberon 9 med overbevisning, selv om jeg ville anbefalt noe kraftigere her. Enten en bedre stereoforsterker eller en mer påkostet hjemmekinoforsterker. Når receiveren må spille hele frekvensområdet selv, uten hjelp fra en subwoofer i bassen, blir det litt tammere enn jeg ønsker. Pytt, pytt.

Hvem er den for?

Yamaha har åpenbart søkt å lage en rimelig receiver for folk som ønsker surroundlyd, men som ikke er så opptatt av “lyd fra oven”, altså Dolby Atmos og DTS:X. Det er litt sært, for mens folk flest er fornøyd med en god lydplanke, vil mer ihuga hjemmekinoentusiaster kreve noe ekstra. Man kan selvsagt ha ekte bakhøyttalere i dagligstuen, men da kreves det mer av brukervennligheten.

Yamaha RX-V4A mangler utstyret som entusiastene krever. Men den generelle brukervennligheten er innviklet og later til å være rettet nettopp mot entusiaster.

Alternativer

I higen etter å få ned prisen uten å gå på bekostning av lydkvalitet, har man kastet litt mye over bord. Låter Yamaha RX-V4A bedre enn den slanke Marantz NR1711? Ja, kanskje litt. Men Marantz-en tar igjen med flere kanaler, og med Dolby Atmos har den mer omsluttende lyd. Marantz-receiveren er også mye mer interiørvennlig, med sitt slanke kabinett. Som skapt for å stå i en stue, hvor Yamaha-en ser mer ut som den er ment for et mørkt rom. Fortell meg at du har bygget et separat kinorom, men ikke ønsker Dolby Atmos. Yeah, right.

Marantz har også et mye bedre grafisk grensesnitt, og kan kalibrere lyden for inntil åtte plasser i rommet – og attpåtil lagre innstillingene i to minner. Slik at man kan veksle mellom ulikt oppsett for stereo og surround, for eksempel. Marantz koster 2.500 kroner mer, men er vel verdt det. Den utgåtte Yamaha RX-V585 med både Dolby Atmos, DTS:X og kraftigere forsterker er også et mye bedre kjøp enn RX-V4A.

I rettferdighetens navn finnes Yamaha RX-V6A for den som ønsker større hjemmekinolyd, inkludert Dolby Atmos og DTS:X. Den koster bare 2000 kroner mer enn RX-V4A, altså omtrent det samme som nevnte Marantz-receiver, og med mer kraft vil den gi enda bedre lydopplevelse.

Et problem jeg har med RX-V4A er at dette er ingen billig receiver. Til denne prisen forventer jeg minst sju kanaler, den skal tross alt utkonkurrere lydplankene. Jeg føler derfor toget har gått for rene 5.1-receivere om de da ikke koster maksimalt 3-4.000 kroner.

Yamaha RX-V4A: Konklusjon

Yamaha RX-V4A er en ren 5.1-receiver, uten støtte for verken Dolby Atmos eller DTS:X. Det ekskluderer hjemmekinoentusiastene. Den grafikkløse, kjedelige og lite brukervennlige skjermmenyen vil fort skremme bort “de som bare ønsker litt god lyd i stua”. Yamaha var jo lenge kjent for sitt grafiske grensesnitt, så hva skjedde her?

Lyden er god nok, men aldri magisk. Prisen er høyere enn tidligere innstegsmodeller, og RX-V4A fremstår som for dyr til å være et seriøst alternativ i sin klasse.

Hvis poenget med rimelige receivere er å ta markedsandeler fra lydplankene, så vil RX-V4A neppe lykkes. Da har vi mye mer trua på storebror RX-V6A, som har kanalene lillebror mangler.

Pluss i boka for strømmefunksjonene gjennom MusicCast, men Yamaha har flere stereoforsterkere som gjør samme jobb bedre. Som R-N602.