Test av fire lydplanker med trådløse bakhøyttalere

Klipp kablene i TV-stua

Hjemmekino er fremdeles best med skikkelig surroundlyd. Men det kan fortsatt være praktisk. Som med disse lydplankene, med trådløse bakhøyttalere.

Test av fire lydplanker med trådløse bakhøyttalere 1

(Foto: Produsenten)

Surroundanlegg har gått fra å bli allemannseie til å være en smal nisje. Det har lydplankene sørget for, etter de har inntatt nærmest enhver TV-krok. En lydplanke er en avlang høyttaler som nesten ikke synes, der den ligger eller henger under TV-en. Én eneste høyttaler erstatter hele det gamle surroundanlegget.

Les: 24 gnistrende julegavetips

Vel, ikke helt. For mens de beste av dem leverer ganske ok lyd, og til og med kan brukes til musikklytting i stereo, så klarer de aldri å helt simulere ekte surroundlyd. Og spesielt ikke for dem som sitter et annet sted enn midt foran TV-skjermen.

Test: Test av 7 trådløse hi-fi-anlegg

Og enten det er lyden av biler som kommer bakfra, en fiende som spretter frem, eller rett og slett rasling fra løvtrær, der en befinner seg midt i skogen, så mister man verdifull informasjon dersom surroundlyden ikke er på plass.

Løsningen

For noen lydplanker finnes det en enkel løsning: tilsett trådløse bakhøyttalere! Flere lydplanker kan grupperes trådløst med et par multiromshøyttalere, slik at sistnevnte fungerer som et par bakhøyttalere – og dermed gir ekte surroundlyd i stua. Og fordi de er trådløse, er de langt mer plasseringsvennlige enn sine kablede slektninger. Forutsetningen er at alle høyttalerne støtter det samme multiromssystemet, og det betyr som regel at de må være av samme merke.

Subwoofer

Ikke alle lydplanker har subwoofer. Vi mener dette er nødvendig for å tilføre troverdig bass til hjemmekinoopplevelsen. Gudskjelov finnes det en trådløs subwoofer til de aller fleste multiromsplanker, mens hos andre følger subwooferen med i esken. Her har vi tatt med subwoofer til alle systemer hvor det ikke er inkludert fra før.

Fire kandidater

Hvor bra blir det? Det var blandede opplevelser da vi testet slike systemer i oktober 2016. Selve surroundfunksjonen fungerte stort sett bra på alle, men en del av dem skuffet på lydkvalitet. Anlegget som utmerket seg var fra Sonos, og det var også det dyreste. Vi tar med det samme oppsettet fra Sonos igjen denne gangen, for å se om det fremdeles er best.

(Foto: Produsenten)

Den helt åpenbare Sonos-utfordreren denne gangen kommer fra Denons datterselskap HEOS. Den nye lydplanken Bar støtter høyoppløst lyd og har dessuten fire HDMI-innganger, mens HDMI-utgangen støtter lydretur tilbake fra TV-en (ARC). Sonos har ikke en eneste HDMI-kontakt og støtter maksimalt CD-kvalitet. Den har heller ikke støtte for DTS-lyd.

Vi må også ha et par rimeligere alternativer. Samsung har overbevist stort med sine siste lydplanker, derfor er vi spent på hva de har fått til med MS760. Aller rimeligst er Sony MT500, som koster halvparten av det dyreste anlegget. En lydplanke som da også har halvparten av normal bredde, for å gjøre det enkelt å flytte den rundt og bruke den som trådløshøyttaler andre steder.

Hva med Bluesound?

Til å utfordre Sonos og HEOS hadde vi bestilt inn Bluesound Pulse Soundbar med trådløs subwoofer og et par Flex til bruk som bakhøyttalere. Oppdateringen som skulle gjøre bakhøyttalere mulig kom akkurat rett før denne testen måtte ferdigstilles, men vi fikk det ikke til å fungere. Vi venter derfor med en test av dette systemet til neste oppdatering kommer.

Slik testet vi

Når man skal koble opp et slikt multiromsanlegg i surround, må man alltid lese bruksanvisningen, da det er litt ulike måter å sammenkoble på. Anleggene ble testet på vårt testrom, med én og én av lydplankene plassert liggende på en TV-benk foran TV-en, med de trådløse satellitthøyttalerne symmetrisk på hver sin side, litt bak lytteposisjonen. Subwooferen sto på venstre side for TV-en, men Sonys flate sub prøvde vi også under sofaen.

Til film brukte vi Mad Max: Fury Road på Ultra HD Blu-ray, mens musikk i surround var den klassiske musikkutgivelsen Northern Timbre av Ragnhild Hemsing og Tor Espen Aspaas. Til musikk i stereo brukte vi Björks elektroniske ballade Blissing Me, Martha Wainwrights folkballade Proserpina og – for å rocke opp kåken litt – A Perfect Circles Counting Bodies Like Sheep to the Rhythm of the War Drums. Alle i CD-kvalitet fra Tidal der det støttes, ellers med Spotify Connect.

Les også

Test av Geneva Touring L – elegant reiseradio

Test av NAD C338 – trådløs forsterkerkraft

Les videre
Exit mobile version