Og den har en slags kvasi 4K-oppskalering, som nærmest interpolerer et vanlig HD-signal (1920 x 1080 punkter), til nesten 4K – e-Shift kalles det. Men det blir ikke ekte 4096 x 2160 oppløsning av slikt, som 4K har, i stedet sørger interpoleringen for at den subjektive oppløsningen som tilsvarer 3840 x 2160 punkter, gir litt bedre detaljskarphet.

Men det fungerer best på stillestående motiver, og ikke på 3D i det hele tatt. Faktisk har X70R litt større problemer med bevegelige objekter enn VS95ES, for eksempel i actionscener. Hvor projektorens ekstreme skarphet og detaljoppløsning viskes ut, for så å falle på plass igjen straks det er ro i bildet.

Den støtter også 2D til 3D-konvertering hvor vanlig DVD eller TV-bilder konverteres til 3D. I ekte 3D er kvaliteten langt bedre både på bevegelser, lysstyrke og kontrast, enn fra den rimelige X30B. Men også på X70R er det crosstalk å spore på flere scener. Dobbeltkonturer som det også kalles, kommer litt for tydelig frem, særlig når det er stor avstand i dybde mellom objekter nært, og objekter langt unna kameraet.

Fargegjengivelse og kontrast (etter kalibrering) er fremragende. Se kalibreringsseksjoner for flere detaljer. Først og fremst overbeviser sortnivået og kontrastgraderinger – særlig i mørke partier – stort, men hudtoner og komplementærfarger fremstår som nær optimale på lerretet etter kalibrering.

Konklusjon
JVC DLA X70R har sin styrke i enda bedre grunnskarphet og detaljoppløsning. Og så er sortnivået berusende bra. Den så kalte 4K-funksjonen er ikke like nyttig, selv om jeg godt kan forstå at mange kan like den. Valget mellom disse handler ikke om hvilken som er best på film, men om hva man selv foretrekker. For mange vil Sony-projektoren være svaret på deres bønner, mens andre igjen vil foretrekke JVC-projektoren.