: JBL Synthesis

Et av lydbransjens store problemer har vært at det lenge ble solgt en masse elendige surroundsystemer med små skraphøyttalere og kritisk ussel forsterkning til familier som trodde at de skulle få en kinoopplevelse hjemme. Men det var som med så mye annet, man får det man betaler for. Disse systemene var billige, og når det omfatter fem høyttalere pluss subwoofer pluss forsterkere med fem kanaler eller mer, så ligger det ikke så mange kroner i hver del. For de aller fleste var det en mye bedre idé å skaffe seg et 2- eller 2.1 anlegg til samme pris, det ga en overlegen opplevelse ved sammenligning.

Dersom et lydsystem til hjemmekino være skikkelig bra, koster hver kanal omtrent som hver kanal til et bra stereoanlegg. Pluss subwoofer. Rundt tre ganger så mye som en stereo av samme kvalitet? Ja, men det er få som er villige til å bruke så mange penger. Det finnes imidlertid slike system, og så kan man selv få oppleve hvor bra det faktisk kan bli. Det er først når man vet hvor bra det kan være at man kan vurdere hvor langt på den veien man selv vil gå med sitt eget system. Selv har jeg et surroundsystem som ikke er helt billig, men likevel overkommelig, men den opplevelsen jeg har fått være med på i løpet av en (altfor kort…) tid i mitt hjem har gjort at jeg kommer til å bygge ut mitt system. Helt klart! Nå vet jeg hvor bra det kan bli og hvilke opplevelser det gir.

Litt om anlegget
Og en bra hjemmekino kan man virkelig si om det som Thomas Gravesen fra Home Theater Professional stilte opp i mitt arbeidsrom. Prisen for hele anlegget rundet med god margin en halv million. Ja, arbeidsrom sier jeg, det er mitt lydrom på 48 kvadratmeter, så det var god plass for alt som skulle inn. Det tok en hel dag å stille opp systemet og justere inn lyden, mens det å pakke ned tok knappe tre timer. Spesielt lang tid tok det å montere lerretet, et 126” Screen Research Fixed Frame Supreme 3 Clearpix 4K. Da duken er akustisk transparent kunne det stå foran front- og senterhøyttalerne. For å få bakhøyttalerne på rett plass og høyde valgte vi en fast veggmontering – det var bare å ofre noen borehull i veggene, skal det være fint så skal det være fint.

Elektronikken var state-of-the-art-prosessor og syvkanals effektforsterker fra Datasat. Om dere ikke kjenner til Datasat, så kjøpte de for et par år siden opp det mye mer kjente DTS, men har valgt å markedsføre alt under Datasat-navnet. RS20i er konsumentversjonen av deres profesjonelle kinoprosessor, og den kan så mye at det nærmest er verdt en hel artikkel. Mest markant er kanskje at den inneholder et kalibreringssystem fra svenske Dirac, som gjør at du kan trimme lyden på en måte som er vanskelig å gjøre mer kompetent. Dirac er virkelig eksperter på området og deres system og kunnskap benyttes både av bilindustriens mest estimerte merker og av flere kompetente lydfirmaer. Vi målte mitt rom, ti målinger med ulike mikrofonplasseringer, og trimmet lyden via to targetkurver, en som HTP arbeidet seg frem til som en god generell kurve med disse høyttalerne, og en der vi modifiserte litt på kurven slik at den mer minnet om den kurven jeg benyttet som en velfungerende target på den tiden jeg lekte med romkorreksjon fra Tact. Det viste seg under testens gang at jeg mest vendte tilbake til HTPs kurve.

Effektforsterkeren ga 7 x 300 W og krevde to nettkabler for å kunne fungere. Det ga masser med kraft, og jeg opplevde aldri at det ble presset, ikke engang da volumrattet i prinsippet var på topp. Det spilte fortsatt rent, distinkt og med fin oppløsning – og høyt!

Jeg har alltid syntes ganske dårlig om projektorer i hjemmekinoer. Det har nesten alltid vært slik at det har stått en projektor nærme det ene øret og kjørt ut massivt med viftestøy og varme rett inn i skallen. Det har vært meget plagsomt, og det har nesten ikke spilt noen rolle hvor bra lyden og bildet i øvrig har vært, det har helt enkelt ødelagt en stor del av gleden for meg. Derfor har jeg hittil holdt meg til en TV som bildeviser.

I og for seg en ikke helt liten TV, men når jeg nå har hatt et lerret på 126 tommer og en Runco X-200i projektor som virkelig kan noe, kommer jeg ikke til å gi meg før jeg har en projektor og et skikkelig lerret i mitt hjemmekinoanlegg. Bildet var helt enkelt makeløst bra. Ja, hvis vi ser bort fra når jeg begynte å spille en DVD, da kommer det meget godt frem at oppløsningen på en Blu-ray er grenseløst mye bedre. Signalene kom for øvrig fra en Oppo.

JBL Synthesis
Høyttalersystemet er det som denne testen, eller opplevelsen, mest skal dreie seg om. Man kan si at JBL har vært leverandør av lydsystemer til kinoer i nærmet uminnelige tider. Derfor er det virkelig spennende å få låne et øre til deres Synthesis-serie, som er firmaets ytterst kompetente system for avanserte hjemmekinoer.

Det høyttalersystemet som ble satt opp i mitt rom besto i front av tre SAM3 høyttalere. Det er en høyttaler som finnes både som stående og liggende modell. Det som skiller konstruksjonsmessig er at den sentrale delen er rotert en kvart omdreining. Slik hadde jeg to vertikale og en horisontal høyttaler som ble stilt opp bak det transparente lerretet i 90 cm høyde.

Senterdelen kan man se som en enhet plassert mellom de to bass/mellomregisterelementene. Bestykningen er en 1” såkalt Ultrahigh-Frequency Driver, titan kompresjonsdriver med talespole av aluminium og montert i beste JBL-stil i et horn. Delingen opp til denne skjer ved 10000 Hz. Under den sitter et større horn med en 1,75” domekompresjonsdriver. Det elementet går inn ved 1000 Hz. Bass/mellomregister betjenes av to 6,5” elementer med aluminiummembran og neodym magnetsystem. Følsomheten på høyttalerne ligger på 89 dB og frekvensområdet oppgis til 60 Hz – 40 kHz. Hver høyttaler måler 695 x 259 x 321 mm (HxBxD) og veier drøyt 15 kg.

60 Hz låter jo ikke som spesielt mye bass. Nei, et ordentlig surroundsystem skal naturligvis ha minst en subwoofer. Ettersom jeg hadde en avgrenset sitteavdeling med egentlig bare to plasser, mente Thomas Gravesen at det ville være nok med en subwoofer, selv om de normalt pleide å sette inn to i et hjemmekinorom. Men hvilken subwoofer! En passiv subwoofer med 3 porter og en 18” bass med membran av noe man kaller poron-fiber, modellbetegnelsen er SIS-EX. Høyttaleren veier nære 55 kg og liten er den ikke, målene er 876 x 533 x 559 mm (HxBxD). I mitt rom fikk subwooferen sin plass sentralt under lerretet. Fire myke føtter fra mitt lager isolerte den fra gulvet.

Bakhøyttalerne var et par fleksible høyttalere som kan benyttes i både bipol- og dipol-mode, samt direktestrålende om du vil spille musikk. De kan til og med benyttes som både sidekanaler og bakkanaler i et syvkanalsystem – samtidig. Der sitter tre 1” diskantdomer, to 4” mellomregisterdomer samt en 8” bass i hver boks. Størrelsen er 606 x 356 x 95 mm (HxBxD) og vekten drøyt 10 kg.

Rent generelt kan man si om JBL Synthesis høyttalerne at det ikke direkte er design som preger deres utseende. Her handler det om funksjon før form. Nuff said.

Film, musikk og tale
I løpet av de 12 dagene jeg hadde systemet så jeg en hel del film, men også flere konserter og musikkfilmer. En konsertfilm som jeg tidligere bare har sett deler av, Jeff Beck at Ronnie Scotts, fikk nå lov å bli spilt fra start til mål. Det er en herlig konsert med en Jeff i storform og ikke minst samspillet med det fenomenale bassfantomet Tal Wilkenfeld (hun var bare 21 år ved konserten) er fantastisk. At andre favoritter som Imogen Heap, Slowhand og Joss Stone gjester Jeff Beck på scenen gjør ikke saken dårligere.

Her viser Synthesis-systemet at det kan gi en fullverdig musikkopplevelse. Spesielt imponerer renheten og oppløsningen. Jeg er alltid mistenksom overfor horn, men JBL kan virkelig det der. Jeg sporet ingen hornlyd, i stedet kom kjappheten og spredningen som et hornsystem med kompresjonsdrivere kan gi når det er riktig konstruert, virkelig til sin rett. Jeg kunne nyte i fulle drag av en musikkopplevelse som mange tokanalsanlegg for sekssifrede beløp skulle være mer en fornøyd med å kunne prestere.

The Dark Knight og Prometheus var to av de filmene jeg nøt mest via anlegget. Bankranet, som er innledningsscenen til The Dark Knight, ble fantastisk levende takket være den intensive lydopplevelsen. Her viste subwooferen også at den spilte med både styrke og mektig kontroll samtidig som den opplevdes som virkelig godt integrert med det øvrige høyttalersystemet.

Prometheus var en ren lekkerbisken. Her finnes masser med lydillustrasjoner som setter både stemning og skrekk i titteren. Synthesis har stålkontroll på effektene og integrasjonen i rommet er lysende. Man kunne har forestilt seg at alt i rommet kom i svingninger, men ikke engang mitt flygel protesterte når subwooferen fikk sofaen til nærmest å vibrere.

Det kom også inn en stand-up i systemet for å høre hvordan bare en stemme og publikum fungerte over lydsystemet. Komikeren Billy Conolly er skotte, så man må være oppmerksom hele tiden, og om dialogen ikke kommer ordentlig frem kan han være litt vanskelig å forstå. Men han er morsom!

Via dette lydsystemet er det ingen problemer overhodet, dialogen og publikumslyden som ofte kan maskere det han sier, ble utmerket separert og stemmens klang er naturlig. Nå har jeg hørt Billy over flere ulike høyttalersystem så vel som med datahøyttalere og hodetelefoner, og via JBL Synthesis låter det både ekte og han er lettere å forstå enn noensinne.

Fantastisk opplevelse
Jeg har i mange år selv hatt og testet mange musikkanlegg av en klasse som få er forunt å få lytte til. Når folk har vært hjemme og lyttet har de ofte, og ofte til sin egen store overraskelse, fått revidere sin oppfattelse om hvordan det er å lytte til musikk i hjemmet. Flere har senere gjort temmelig omfattende investeringer for å få en ordentlig musikkopplevelse i sitt eget hjem. Når de har hørt hvor man kan komme, er det lettere å forstå hvilken vei man skal gå.

Jeg har lenge visst at det der med hjemmekino og musikk i flerkanal har vært noe jeg skulle undersøke nærmere for å se hvor langt man kunne komme. Det anlegget jeg nå har hatt hjemme har lært meg noe om hvor fantastisk opplevelsene kan bli med korrekt innstilt topputrustning. Det er helt enkelt utrolig så stor forskjellen er. Jeg er totalt overveldet.

At JBL Synthesis-høyttalersystemet skulle gi en fin opplevelse på film hadde jeg ventet på forhånd, men at de faktisk skulle fungere så utmerket med musikk kom litt som en overraskelse. Totalopplevelsen var enorm. En stor del av hvorfor det ble så bra tror jeg ligger i de spesielle bakhøyttalerne, hvis måte å spre bakkanalene gjorde at rommet i lyden bare var der uten at man la merke til at høyttalerne engang fantes. Det kom så naturlig og lett, og den fokuseringen på at ”der står en bakhøyttaler” som man så ofte kan få, var helt borte. Nå har jeg selv sett og hørt hvor langt man kan komme med en kino hjemme, jeg har sett lyset! Og jeg har allerede store abstinenser…