Fordi det i fremtiden kan komme nye lyd- og bildeformater samt overføringsstandarder, kan man oppgradere NADs receivere med nye moduler. Et nytt HDMI-kort kan enkelt erstatte det gamle på baksiden, skulle det bli nødvendig i fremtiden. T757v2 avviker fra forgjengeren kun med nytt HDMI-kort, som nå har fått 3D-støtte og lydreturkanal. Dersom 4K Ultra HD-formatet tar av i fremtiden, vil det kunne komme en oppgradering til dette og, men for tiden er NAD uten 4K-støtte.
Receiveren har ikke nettverkstilkobling, men det er mulig å bytte til en HDMI-modul med Ethernet-kontakt. Denne vil kun gjøre at receiveren kan fjernstyres med en iPhone, og ikke gi noen form for strømmemuligheter. Dette er en ren hjemmekinomaskin!
Det er få funksjoner. En undermeny for DSP-modus avduker kun én funksjon: nemlig leppesynk i millisekunder. Det er rett og slett ingen lydmodier å velge blant. For min del synes jeg faktisk det er deilig.
Den minimalistiske skjermmenyen med hvit skrift på grå bakgrunn ville vært grei. Hadde jeg bare ikke til stadighet ramla ut av menyen, fordi jeg ikke klarer å lære meg at høyre piltast skal brukes for bekreftelse, og ikke enter-knappen. Denne lille detaljen får meg til å kåre dette til testens minst brukervennlige receiver!
Høyttalerkalibrering skjer med Audysseys enkleste variant. Ved hjelp av målemikrofon settes avstand til hver høyttaler, delefrekvens og lydnivå. Ingen romkorreksjon med EQ her.
Lydkvalitet
Om jeg blir irritert over brukergrensesnittet, glemmer jeg dette helt når filmen går på. Ingen av de andre receiverne i testen låter like uanfektet under press. Her er det masse kraft! Og masse trøkk! Scenen hvor hjemmet til Tony Stark angripes av helikoptre trøkker mer enn med noen av de andre receiverne, med mindre forvrengning når glass knuses og biter flyr veggimellom. Dette er virkelig engasjerende!
Dialogene er store og massive, lydbildet brer seg sømløst rundt, og totalt sett er lyden i en annen klasse enn de andre. I hvert fall når man snakker lydtrykk og engasjement. NAD har ikke den mest nyanserte tonegjengivelsen, det låter litt som om alle skuespillerne går på anabole steroider. Men dette er fett å høre på!
Musikk låter også bra, spesielt dynamikken og roen kan de andre misunne NAD. Når en basstromme slår, så slår den hardt. Det er mye mat i dypbassen, som låter knalltøft. Men det låter litt tilbakelent i øvre mellomtone, slik at lyse pianotangenter ikke får samme snert som med Pioneer og Onkyo. Sangstemmer står heller ikke like mye ut fra lydbildet.
Konklusjon
NAD T757v2 trøkker til fra første sekund. Her er muskler nok til å drønne løs i hjemmekinoen, slik at man klemmes tilbake i sofaen uten at receiveren stresses før det blir altfor høyt. Er du slettes ikke ute etter en receiver som kan strømme musikk, men søker en ren forsterker til å håndtere filmsamlingen, så kan dette være receiveren for deg. Her er det kraft i massevis, og en kanalseparasjon god nok til å tegne opp et sømløst lydbilde som brer seg rundt rommet. Musikk låter også tøft. Det mangler litt finesse i overtonene, men det gjør fint lite.
Irritasjonsmomentet er brukervennligheten. For selv om en receiver er minimalistisk, kan den godt være intuitiv.