I kapittel to om polsk hi-fi, er vi kommet til Unitras første integrerte forsterker, etter gjenoppstandelsen for kort tid siden. Trofaste følgere vil vite at Unitra har eksistert like lenge som den kalde krigen, men så forsvant de fra hi-fi kartet, før de dukket opp igjen relativt nylig.

De er vertikalt integrert på den måten at de leverer alt fra signalkilder til høyttalere. Det eneste de egentlig mangler så langt, er en streamer, og en digitalkonverter. 

Vi testet nylig den ene av to platespillere, flaggskipet Edmund. En bunnsolid direktedrevet konstruksjon, med forbløffende fint lydbilde. Samtidig med at vi hadde Edmund tilgjengelig, hadde vi også Unitras nye flaggskipforsterker WSH-805.

Den integrerte forsterkeren får en tøff oppgave med å hevde seg i et mettet marked, men den har et par små triks, som skiller den markert fra de fleste konkurrentene. Da tenker jeg ikke først og fremst på retrodesignet. Det finnes hos andre produsenter også, men en helt annen måte å tenke forsterker på, som vi ikke har sett siden 80-tallet.

Den gang var det ikke så uvanlig at mange dyrere forsterkere kjørte i ren klasse A-drift, hvertfall et lite stykke oppover på effektskalaen. Deretter overtok en helt normal svitsjet transistorløsning i klasse AB, altså den helt mest normale måten å bygge forsterkerkretser på.

Klasse A og AB

Men som vi vet, er klasse A-drift ikke særlig effektivt. Gleden over lavere forvrengning, forsvinner fort når man oppdager at forsterkeren ikke har nok krefter til å styre høyttaleren godt nok når man spiller høyt. Dessuten er en klasse A-konstruksjon ganske kostbar. Spesielt hvis man skal ha en forsterker som leverer høy effekt i klassen. Skjønt høy og høy, som regel snakker vi ikke om mer enn 20 til 30 W effekt  – i noen tilfeller mer, men det kommer med en høy kostnad.

Unitra har klokelig holdt seg unna en dyr klasse A-konstruksjon, og i stedet gitt brukeren valgmuligheten. En vippebryter på fronten skifter mellom ren klasse A-drift, og normal klasse AB-drift. En slags, det beste av begge verdener-løsning, kan man si.

Vipper man bryteren til A, svitsjer forsterkeren til klasse A, som betyr to ganget 8 W effekt per kanal i 8 Ohm. Interessant nok doblet effekten seg i 4 Ohm, og når man samtidig vet at de fleste høyttalere spiller mer enn høyt nok med 3-6 W, vil de fleste kommer ganske langt med Unitra-forsterkeren som en ren klasse A-forsterker.

Ønsker man å spille skikkelig høyt, eller har et par høyttalere som er nokså tungdrevne, kan man svitsje tilbake til vanlig klasse AB, og da er WSH-805 en 2 x 80 W integrert forsterker. Omtrent som en Denon PMA-3000NE, eller Yamaha A-S2200, altså.

Phono-trinn og Vu-metere

Forsterker har  et par andre løsninger som heller ikke er veldig vanlig i disse dager. En loudness-funksjon (contour) som løfter bassnivået litt når man spiller lavt, og en svitsjbar bass- og diskantkontroll.

WSH-805 har også en ganske habil hodetelefonutgang, og den er utstyrt med et phonotrinn for både moving magnet og moving coil pickup. Her er det kun en bryter som skiller mellom MM og MC, og man kan ikke stille inn belastningsimpedans, eller gain. MC-belastingen er satt til 24 Ohm. 

Forsterkerens fem analoge linjeinnganger kompletteres av en balansert XLR-inngang. Det finnes også en direkte inngang som hopper over forforsterkertrinnet. Da fungerer WSH-805 kun som effektforsterker, og forsterkeren har pre-out for de som ønsker å koble til en effektforsterker, eller sløyfe signalet ut til en subwoofer. 

De to Vu-meterne på fronten har skalaer som viser effektuttaket både for klasse A og AB, og lyset i Vu-meterne kan dimmes, med en knapp på baksiden, eller fra fjernkontrollen.

Innsiden ser ryddig og symmetrisk ut, all den stund forsterkeren er bygget opp som en dual mono-konstruksjon, hvor høyre og venstre kanal er separert i speilede kretser. Unitra hevder at forsterkeren har ekstremt lav harmonisk forvrengning (THD), og nær perfekt kanalseparasjon. Intermodulert forvrengning er også så lav at den aldri vil være hørbar, så det eneste vi lurer på er naturligvis hvordan låter en moderne polsk forsterker i retrodrakt i 2025.

Jekyll og Hyde

Forsterker en tenner med et lite smell. Som er såpass høyt at første gangen trodde jeg det var noe feil med forsterkeren, men det skal visstnok være slik. Etter noen sekunder er den klar til dyst, og det er bare å lene seg tilbake med fjernkontrollen i hånda.

Med musikken strømmende ut av høyttalerne, skal jeg innrømme at det tok meg en stund å komme under huden på Unitra-forsterkeren. Jeg syntes den var vanskelig å plassere i landskapet. For å gjøre forvirringen total, oppfører den seg som to forskjellige forsterkere. 

Den ene karakteren kommer fram når man bruker forsterkeren i klasse A-drift, så endrer den karakter når man skifter til klasse AB. Normalt vil jeg sagt at man kan bruke klasse A eller klasse AB, avhengig av hva man foretrekker, men jeg må medgi at jeg sliter med å se poenget med at forsterkeren kan kjøre i klasse A-drift overhodet.

Det er klart, hvis man har et par supereffektive hornhøyttalere, som ikke er effektkrevende overhodet, så kan den varme lett røraktige klasse A-klangen passet utmerket. Men, hvis man som jeg liker å høre musikken tydelig plassert i et rom, med definert gjengivelse av instrumentets fulle skala, bredde og med alle nyanser til stede, så skal man bruke denne forsterkeren i klasse AB. Og kun dét.

Det er ikke noe galt med 8 W per kanal, det er gjerne tilstrekkelig effekt til å drive selv moderat effektive høyttalere, og høyttalere fra Sonus faber som Olympica, Sonetto, danske Raidho, og for den saks skyld MoFi SourcePoint høyttalere, spiller fint med 8 W. Men ingen av dem leverer bassen med den samme autoritet, kontroll, og definisjon, som når Unitra-forsterkeren kjører i klasse AB.

Det er vanskelig å få grep om rytmen på Ezra Collectives siste album når forsterkeren kjører i klasse A, men klasse A passer litt bedre til Keith Jarretts Køln-konsert. Hvor klangene riktignok dempes en del, men klaveret låter mykt og varmt. Den dynamiske bassen på Kari Bremnes Spor kommer overhodet ikke til sin rett i klasse A-drift, men med en gang man svitsjer til klasse AB, øker den dynamiske kontrasten betydelig, og man merker hvor mye bedre definert forsterkeren kan være når den får utfolde seg i all sin prakt. 

Rytmen på Billie Eilish Birds of a Feather, mangler autoritet og drive, men det hele faller på plass straks man skifter i klasse AB. – Lydbildet kollapser litt på klasse A, mente Geir, som var forbløffet over hvor stor forskjellen var på et par Raidho-høyttalere.

Hvis man skal vurdere forsterkeren som en klasse AB forsterker, er det en femmer, som en klasse A-forsterker, en svak firer.

Det integrerte phonotrinnet er faktisk ikke så verst ,men helt klart bedre på MM enn på MC. En Ortofon 2M eller en Pro-Ject Pick it pickup, fungerer prikkfritt her, men en MC-pickup som Ortofon Windfeld Ti, faller helt igjennom på forsterkerens MC inngang.

Sammenlignet med en Denon PMA-3000NE, eller Yamaha A-S3200, er det ingenting som tyder på at Unitra-forsterkeren mangler krefter eller dynamikk, men den har ikke helt den samme innsikten i lydbildet som Denon-forsterkeren. En sammenligning med A-S3200, som dog koster litt mer, viste at Unitra-forsterkeren mangler den samme evnen til å lage et stort tredimensjonalt rom.

Klangbalansen fra Unitra-forsterkeren er litt slankere, og den mangler noe av varmen som gjør at vokaler kommer enda lengre frem i lydbildet, og at bassen får litt mer substans. Noe som passer for eksempel slagverk og kontrabass så godt.