Nuforce µDAC2 er bitteliten, enda litt mindre enn FiiO E10. Funksjonaliteten er så å si lik, og prisen er den samme. I stedet for mini-USB har den en vanlig USB-inngang, ellers finnes både RCA og 3,5 mm jack ut for hodetelefon, samt volumhjul. I tillegg har den koaksial digitalutgang, om du allerede har en bedre DAC til stereoanlegget ditt og vil bruke µDAC2 for USB-kompatibiliteten.

I motsetning til FiiO E10 finnes ingen bassforsterkning eller ekstra gain her. Spesielt er at volumhjulet slår inn på både hodetelefon- og linjeutgangen. Skal du koble til en forsterker, bør volumhjulet settes til maksimalt nivå, for best mulig signal-/støyforhold.

Lydkvalitet
Hodetelefonutgangen ærer preg av svakt høyfrekvent elektrisk støy, som høres når musikken er av, men også når man spiller lavt. Ved normalt lyttenivå med hodetelefon legger man ikke direkte merke til det, men jeg merker meg at jeg blir lyttetrett etter en stund.

Først tror jeg det er selve USB-inngangen som har tatt med seg mye søppel fra PC-ens strømforsyning, men så kobler jeg DAC-en til stereoanlegget med RCA-utgangen. Ingen støy. Jeg finner frem en Y-link (RCA til 3.5 mm jack) og kobler hodetelefonene til RCA-utgangen. Ingen støy. Tilbake til jackutgangen, og støyen er tilbake.

Ved å få bort støyen låter µDAC2 nå mer oppløst og med en fyldigere og roligere klang. Heller ikke denne har kontrast av ypperste klasse, men litt mer enn FiiO E10. Overtonene er noe glattere, så Ane Bruns stemme i ”These Days” svever enda litt mer i toppen. Jeg vil av denne grunnen anbefale å bruke RCA-utgangen også til hodetelefoner, og det er uproblematisk fordi volumhjulet også styrer denne.

Med RCA-utgangen synes jeg µDAC2 låter marginalt bedre enn FiiO E10, selv om den ikke har bassforsterkningen til denne. Heller ikke denne foretrekker tungdrevne hodetelefoner.