I likhet med sin slektning HeadStreamer er MusicStreamer II+ en asynkron digitalkonverter. Den har en vanlig USB-inngang og linjeutgang av typen RCA, og det er det. I tillegg til lysdioder som forteller oppløsningen på det digitale signalet. Konverteren er omtrent dobbelt så stor som de minste i testen, HeadStreamer, FiiO E10 og NuForce µDAC2, men er likevel å betrakte som ytterst portabel.

Etter hva jeg har forstått er dette en ubalansert variant av den balanserte MusicStreamer Pro, som til 5.000 kroner fikk en grei test i Lyd & Bilde nr. 3 2011, men som vi synes var litt dyr. MusicStreamer II+ er langt rimeligere, mon tro om den gir mer for pengene?

Lydkvaliteten
RT-konverteren får fram stillheten i musikken bedre enn noen av de andre i testen. Lydbildet er roligere, fyldigere og varmere, og med en ganske annen oppløsning.

1999-miksen av Elvis Presleys ”Fever” spilt inn i 1960 har ”Kongen” og kontrabassen stående i midten, med knipsing på venstre side og perkusjon som kommer fra begge kanter. En rar men virkningsfull miks, og med stor romklang rundt stemmen. MusicStreamer+ får frem rommet i denne innspillingen bedre enn de andre, med en varm og fyldig gjengivelse av kontrabassen. Og dynamikken i perkusjonen markeres bedre, uten at det blir hardt selv når lydnivået er høyt (gitt bra nok hi-fi-anlegg selvfølgelig).

Dette er dessuten konverteren som best får frem forskjellene mellom en 16-bit/44,1kHz og 24-bit/96kHz utgivelse. Kate Bush sin ”50 Words For Snow” er et godt eksempel. Den diffuse stemmen til Kate Bush midt inne i et stort og luftig lydlandskap med rytmisk perkusjon, skildres på en mer nyansert måte spilt av i 24-bit kvalitet. Det er sobre, men merkbare forskjeller.

Dette er helt klart den beste DAC-en i denne testen, til tross for at den får strøm gjennom USB. Den er dyrest, men er også den som kommer nærmest min egen high-end CD-spiller i lydkvalitet (Hegel CDP4A mkII).