Da CD-ene ble sluppet fri i markedet, fortsatte de fleste likevel å spille vinylplatene sine. De forsvant egentlig aldri, selv om CD-ene etter hvert fortrengte LP-er i butikkhyllene.
Flere formater har kommet og gått (noen som husker DCC?), men vinylplatene har bestått.
Selv i disse strømmetider, hvor det ennå selges både CD-er og LP-er, er vinyl blitt mer synlig i butikkene, og man finner platespillere nesten over alt.
Den oppvoksende generasjonen har trukket vinyl til brystet, men de har litt andre krav enn man hadde før. Mange av dem har trådløse høyttalere og trådløse hodetelefoner, istedet for det tradisjonelle stereoanlegget med en platespiller stablet øverst. Det er ikke helt forenlig med nyvunnet entusiasme for vinylplater.
For hvordan kobler man en platespiller til et par trådløse hodetelefoner?
Svaret er at man kjøper en trådløs platespiller hvor Bluetooth er innebygget. Da kan man strømme vinylen trådløst til Bluetooth- høyttalere og hodetelefoner.
Ikke er det dyrt heller. Sonys kompakte platespiller har alt man trenger innebygget. Den lille spilleren er helautomatisk for enkel betjening, krever ingen justeringer – bare legg på tallerkenen og tre på remmen – og kan kobles til både stereoanlegg med kabler, eller trådløst til hodetelefoner og høyttalere med Bluetooth.
Les også: 8 platespillere for nybegynnere
Brukervennlighet i første rekke
Det blir nesten ikke enklere. Legg på platen, trykk start og musikken starter. Avspillingen stopper automatisk når stiften når enden av platen.
Sony-spilleren har innebygget phono-trinn, slik at den kan kobles til en vanlig forsterker. Den kan kobles ut med en liten bryter på spilleren, hvis forsterkeren har et innebygget phono-trinn som er bedre.
Sony PS-LX310BT er blant de aller billigste Bluetooth-spillerne, og koster mindre enn spillere i noenlunde samme prisklasse fra Pro-Ject og Rega. Det merkes ikke bare på kvaliteten, mesteparten av spilleren er laget i støpt plast, man merker det også på lyden.
Musikken er godt nok balansert, det er tilstrekkelig med bass til at man kan bli engasjert. Når den er tilkoblet med kabel er spilleren på sitt beste. Da forsvinner den tamme og fargeløse lyden man får med Bluetooth. Da får man også langt flere detaljer med i lydbildet, men det er stadig litt tamt, lyden er ufokusert uten å være ullen, og basspresisjonen er fraværende.
Det er langt fra Sony-spilleren til en Rega Planar 1 eller en Audio-Technica AT-LP5. Sonys PS-HX500 lyder bedre, men den og de to andre mangler Bluetooth.
Dermed koker det ned til hva som er viktigst, lyden eller bekvemmeligheten. Dersom sistnevnte veier tyngst, er Sony-spilleren faktisk det beste valget i denne prisklassen. Tross sine mangler på lydsiden.
Konklusjon
Sony PS-LX310BT er først og fremst en rimelig inngangsbillett til vinylplater. Den er så enkel å bruke at alle får det til, og Bluetooth er akkurat hva mange trenger. Det blir ikke enklere å spille plater enn dette, men man bør ikke ha for høye forventninger til lyden. Den er godkjent, og musikken flyter fint fra platene, men den vinner ingen priser for lyden.
