Vi kikket på hverandre, blikket til Geir var ikke til å ta feil av. Det var ikke dette han ønsket seg. Jeg slapp et stille f… som ingen av oss hørte, og tenkte at dette blir dyrt. Det blir det også. Hvertfall hvis man skal ha seks strømkabler i tillegg til en hovedstrømkabel, og en Shunyata Hydra Delta D6.

Som er et strømuttak slash nettfilter med seks uttak, pakket inn i en boks som ser ut som en forsterker.

Egentlig er det mer enn et strømuttak. Hydra Delta-boksen er også et strømfilter i den forstand at den demper høyfrekvent støy opptil 50 dB i følge Shunyata, og samtidig kan den fjerne mesteparten av interferensen som kan oppstå, når tilkoblede komponenter sender støy tilbake via strømkabelen.

Det kan virke som voo doo på mange av oss, at man kan forbedre lyden ved å koble en boks til strømuttaket i veggen, men Shunyata mener at de kan bevise med målinger, hvordan uren strøm og alle påvirkningene andre enheter i strømnettet kan ha på lydkvaliteten.

Shunyata lager ikke bare strømuttak som Hydra Delta-boksen. Clear Image Scientific er et søsterselskap som driver med kabler og strømkontroll til medisinske apparater, hvor det er er fundamentalt viktig at man kan lese av data som hjerterytme uten interferens eller støy på signalet.

Derfor er flere av strømkablene til Shunyata nesten identiske til de CIS-produktene som brukes av hospitaler, bare trukket med en sort strømpe på yttersiden.

Shunyata mener at det som gjelder for medisinske apparater, kan overføres til forsterkere og lydkilder, og lager en rekke strømkabler. strømuttak og signal- og høyttalerkabler i high-end klassen.

For dette er virkelig high-end. Hydra Delta-boksen og Shunyatas tilhørende strømkabler er ikke drømt opp, de er i følge dem selv utviklet med objektive målinger, og det har ført til flere patenter på teknologien og konstruksjonen av både kablene og strømboksen.

Teknologien bak støydempingen av tilkoblede enheter kaller de CCI (Component-to-Component Interference), mens teknologien som som ligger bak dempingen av høyfrekvent støy kalles NIC (Noise Isolation Chamber). Det er selvsagt mye mer, som GP-NR, støydemping av strøm fra strømnettet, og utstrakt bruk av dempematerialer som demper vibrasjoner, ledere av OFE C10100-kobber, elektromagnetisk og hydraulisk overspenningsvern, og strømboksen kan utstyres med ekstra dempeføtter i rustfritt stål.

Aller helst bør boksen stå på en hylle, adskilt fra gulvet, sider Daniel Månsson hos importøren Audionord.

Vi prøvde begge deler, men før vi kom så langt, koblet vi opp en Hegel H360 og en CD-spiller, til strømuttaket i testrommet vårt, med generiske, sorte jordede strømkabler.

De samme som man finner i esken når man pakker opp et nytt produkt.

Mer en subtile forskjeller

Etter å ha repetert forskjellige musikk-spor, byttet vi ut den sorte kabelen til forsterkeren, med en Shunyata Delta NR V2, som er en relativt dyr, jordet strømkabel med samme type OFE C10100-kobber som brukes i strømboksen, kobberkontakter også i kontakten, og sølvledere i sentrum av kabelen, som er omgitt av en kobberkappe med fluorkarbon som isolasjon.

Den sorte kabelen fikk oss begge helt fra i stolsetet. Hva svarte var dette? Vi har testet strømkabler før. Geir har testet og skrevet om strømrensing, og vi husker begge den gangen vi tok et billig mikroanlegg og byttet ut både strømkabel og høyttalerkabler, for et veritabelt hakeslepp.

Det samme skjedde her. Men forskjellene var ikke like subtile. Istedet fikk den enslige Shunyata-kabelen musikken til å vokse i skala, og den strammet og bassen, forbedret den dynamiske kontrasten, og slipte vekk små sibilianter i lydbildet.

Vi byttet tilbake til den vanlige strømkabelen, og selv om det definitivt lød veldig bra også med den, savnet vi oppløsningen og roen Shunyata-kabelen ga oss. Så vi byttet igjen. Og lyttet igjen, og igjen. Det var ingen tvil. Den kostbare kabelen løftet musikken ut av boksen så og si, og slapp den fri i rommet.

På den ene siden var det en lettelse. Dette er tross at kostbart. På den andre siden var det ikke helt hva vi hadde håpet på, fordi vi begge visste at dersom forskjellene var påtagelige, ville vi ønske å kable opp hele anlegget med kablene fra Shunyata. Dét ville blitt dyrt, det.

Derfor var det med skrekkblandet fryd vi koblet Delta NR V2-kabelen til strømboksen, som i sin tur ble koblet til strømnettet med enda en Shunyata-kabel. En Delta XC med den større C19-kontakten, som ikke følger med, men er nødvendig ekstrautstyr til Hydra Delta-boksen.

Nirvana

Hvis den ene strømkabelen kunne gi oss så store subjektive forskjeller i lydkvalitet, hva kunne da to strømkabler og Hydra Delta-boksen utrette?

En ganske så oppsiktsvekkende forbedring av lyden, er svaret.

Det som hadde vært en positiv opplevelse av en hørbar oppgradering av alt i lydbildet, rykket med ett opp i en høyere divisjon. Det virket som om de store Sonus faber-høyttalerne forsvant i løse luften, og rommet utvidet seg. Klaverklangen hang mektig midt i rommet, og vokaler strømmet vektløst rundt mens bassdynamikken naglet oss til Ekornes-stolene.

Vi kikket på hverandre igjen, Geir slo ut med armene, og jeg sank resignert ned i den oransje stolen. Faen.

Geirs kommentar

Å sitte å lytte til strømkabler og nettfilter er noe jeg vegrer meg sterkt for. Både jeg og redaktøren var ganske skeptiske da vi rigget oss til på testrommet, og vi var fast bestemt på at hvis forskjellene var marginale, så skulle vi ikke skrive om det men la det gå forbi i stillhet.

Men forskjellene var ikke marginale. De var snarere ganske så dramatiske. Det var snodig hvordan en innspilling av Kari Bremnes gikk fra å låte veldig bra gjennom Hegel H360 og Sonus faber Olympica III, til at klangen vokste seg til å bli gigantisk stor når strømutstyret fra Shunyata ble koblet til.

Den store etterklangen rundt Bremnes strakk seg plutselig godt oppover og utover, mens bakgrunnen ble kullsort. Selv satt jeg for det meste i et sete litt til siden for midten, og med de vanlig, svarte strømkablene rett i stikkontakten hørte jeg mest fra høyre høyttaler, og noe særlig holografi var det ikke å snakke om. Men med Shunyata-kablene og nettfiltret forlot lydbildet høyttalerne og hang i stedet vektløst i rommet foran meg.

Vi var først litt i tvil om det virkelig kunne være sant, men når vi koblet tilbake til de vanlige strømkablene, kollapset lydbildet foran oss. Det vi først syntes låt veldig bra, hadde nå blitt kjedelig og grått.

Jeg hadde litt på følelsen at det skulle bli slik, etter mine egne opplevelser med det rimelige nettfiltret EVO3 Corvus fra IsoTek. Men det er stadig litt irriterende å konstatere at det skal ha så mye å si. På én side er det alltid gøy å høre et nytt lag detaljer for første gang. Men det er egentlig mest irriterende. Dette er et vepsebol jeg gjerne kunne vært foruten.

Konklusjon

Etter noen uker med kablene og nettfilteret fra Shunyata, er vi tilbøyelig til å hevde at en oppgradering av anlegget, bør starte med strømmen. Jeg har hørt større lydmessige forbedringer med strømkabler og strømfiltre, enn jeg har hørt fra høyttalerkabler. Noe som igjen viser seg å gjenta seg i testen av Shunyata Hydra Delta D6, og Delta XC og NR V2-kablene. Man kan komme langt i å forbedre lyden med bare den ene strømkabelen, men vil man løfte både lydkvaliteten – og utgiftene – til himmels, kan Hydra Delta D6-boksen gjøre underverker for et anlegg.