TEST: Rega Planar 8

To av de beste platespillerne vi har testet, er grunnleggende forskjellige fra platespillere flest, men lykkes likevel med å løfte lyden et nivå over normalen for prisklassen.

Rega RP8 – og RP10, skilte seg fra andre spillere med et superstivt lettvektschassis i en uslåelig armkombinasjon.

Nå er Planar 8 her. Arvtakeren til RP8, og den er bedre enn dem begge. Ikke bare litt, men betydelig bedre. Det er faktisk den beste spilleren jeg har testet under 30.000 kr, og jeg tror det blir vanskelig å finne en bedre kombinasjon av spiller, arm og pickup til prisen.

Planar 8 bygger videre på lettvektsprinsippet til Rega, og spilleren er slett ikke en oppgradering, men en helt ny modell hvor stort sett alt er nytt. Sammenlignet med forgjengeren RP8.

Sandwich-chassiset er enda lettere, men 30 prosent stivere enn før. Armen har et nytt lager med enda bedre toleranser, glasstallerkenen er laminert i tre lag, og kablene er oppgradert.

Den leveres også med den nye Neo strømforsyningen, som styrer 24V-motoren med en presis DSP-krets.

Tre veier å gå

Det finnes grunnleggende tre veier å gå når en platespiller skal konstrueres. Før i tiden var et fjæroppheng, eller i det minste gummiforinger ganske vanlig. Som Linn, Dual og Thorens var blant de fremste eksponentene for.

Fjæringen skulle gjøre spilleren mindre følsom for resonanser, men ga ikke alltid optimal timing og rytme.

Den andre er masse. Og mye av det. Blytunge chassis med enorme tallerkener i stål, glass eller messing, skulle absorbere alle resonanser. I enkelte tilfeller absorberte de også noe av dynamikken.

Rega gikk for en mer økonomisk variant med lav masse, og alle spillerne de har laget har alltid vært i lettvektsklassen. Tanken er at et lett, stivt og dødt chassis med lite masse, ikke lar resonanser noe sted å forplante seg.

Det skal gi er mer levende dynamisk kontrast, raskere transienter og bedre fokus i lyden.

Etter testene våre å dømme, er Rega absolutt inne på noe, og vi har lenge ansett RP10 som en av de fineste platespillerkonstruksjoner noensinne laget.

Lettere chassis med større roterende masse

Planar 8 bygger videre på den samme grunnideen. Det lette sandwich-chassiset er lettere enn på forgjengeren RP8 og spilleren leveres ikke med noe ytterchassis som holder støvlokket på plass.

Rega har droppet det her og leverer isteden en tilpasset pleksiglassplate som legges over og dekker arm og tallerken. En klart mindre praktisk løsning, særlig siden det ikke er noe naturlig sted å gjøre av lokket. Men hva gjør man ikke for å fjerne alle kilder til potensielle resonanser.

Chassiset er laget med en skumkjerne i midten, som er laminert med to lag HPL (High Pressure Laminate), og forsterket med to perforerte braketter i fenolmateriale, som skal dempe uheldige overføringer av energi.

En trelags laminert glasstallerken utgjør massen på spilleren. Den hviler på en innertallerken i aluminium, som drives av en nyutviklet rem (EBLT), som er langt mer presist laget og immun mot deformasjon eller sviktende elastisitet.

Lageret den roterende massen hviler på, er også ny. Med en herdet stålaksling i et messinglager.

Ny tonearm

Spilleren leveres i flere konfigurasjoner. Alle med den nye RB880 armen i aluminium og stål, med et presisjonsoppheng med toleranser på mindre enn en tusendels mm. Motvekten i stål er ny, det samme er kablene, men armen er fremdeles ikke justerbar i høyden uten mellomleggskiver.

Flere konfigurasjoner

Den separate strømforsyningen med hastighetsskifter er felles for alle konfigurasjonene av Planar 8. Som leveres uten pickup til en lavere pris, eller med den nye Ania MC-pickupen som begeistret oss under testen av Planar 6.

Vårt testeksemplar var utstyrt med den påkostede Apheta 2. En MC-pickup i ny utgave, med pickuphus i et anodisert stykke aluminium og redusert bevegelig masse. Pickupen har neodymiummagnet og håndviklede spoler, i et stivere hus. Det skal gi både bedre sporingsegenskaper, og bedre detaljgjengivelse, ifølge Rega.

Fyldig og dynamisk

Det er ikke noe problem å bruke spilleren med andre pickuper enn Regas. Men den ferdigmonterte Apheta 2 gjør en fremragende forestilling på den nye spilleren, og passer ypperlig for de som ønsker en spiller med gnistrende dynamisk kontras- og detaljrikdom.

Jeg har allerede nevnt at den er bedre enn RP8, og trolig bedre enn den dyrere RP10. Sistnevnte får trolig en arvtaker i en Planar 10, men frem til da er dette den beste spilleren vi har hørt i klassen. Her er grunnene til det:

Sammenlignet med den dyrere Technics SL-1200G eller for den del den rimeligere Planar 6 med Ania-pickupen, er Planar 8 med Apheta 2 åpnere – og forbausende potent i bassen.

Bassgangen og trommene på Dire Straits klassiker Love Over Gold, er mer til stede lengre frem i lydbildet, og gitarklangen er varmere, fyldigere og bedre fokusert enn på Planar 6. Spilleren går hørbart dypere i bassen en sekseren, og matcher Technics-en på bassdynamikk. Koblet til Regas fremragende MC-phonoforsterker Aura Reference, er lydbildet enormt stort, med et stereoperspektiv som er skremmende bredt. Bob Dylans The Man In The Long Black Coat fra albumet Oh Mercy, lyder langt mer realistisk enn den flatere CD-versjonen. Det er ikke bare vokalen som er nærmere i lydbildet, gitaren og munnspillet henger i et stort tredimensjonalt rom foran meg, med nærmest holografisk realisme.

Jeg kunne tenkt meg litt mer åpenhet og luft øverst i diskanten, men det krever nok en enda dyrere pickup. For når Radka Toneffs The Moon Is a Harsh Mistress strømmer ut av høyttalerne, har det knapt akademisk interesse.

Da er det den magiske og sjelfulle musikkformidlingen som gjelder. Her treffer Planar 8 planken helt perfekt.

Konklusjon

Rega Planar 8 er slett ikke billig, men den er likevel et av de beste kjøpene for entusiastiske musikkelskere med en vinylsamling. Sammen med den påmonterte pickupen skaper den musikalsk magi på et nytt nivå for prisklassen, og jeg er neimen ikke sikker på om den dyrere RP10 er bedre enn dette på ren musikkformidling. En Planar 6 er et godt alternativ for de med et lavere budsjett, men kan man strekke seg til en åtter, går man fra trappeoppgangen og rett inn i himmelriket.