Den klassiske og vulgære bazooka-formen vi kjenner fra JVCs Boomblaster-serie fra 1990-tallet er bevart. Men naturlig nok er det ingen kassettspiller her. I stedet finnes en 30-pins iPod-dokk, som også er kompatibel med iPhone. Men den nye iPhone 5 får du ikke plass til, den må kobles til med 3,5mm minijack. Det samme må naturligvis iPad. Ellers har anlegget både FM-radio, DAB+, CD-spiller og trådløs avspilling via Bluetooth. I tillegg finnes inngang for sangmikrofon og gitar, hvor vrenglyd kan legges til. Med USB-kontakten kan du både spille av musikkfiler fra minnepinne, samt faktisk spille inn musikk fra mikrofon-/gitarinngangen. Syng eller spill oppå en karaokeversjon av en låt, og ta opp til minnepinne. Ikke en funksjon de fleste får bruk for, men enkelte må synes dette er gull!

Ti store D-batterier må du stappe i anlegget for å kunne bruke det uten strøm.

JVC og Sharp deler svært mye av samme funksjonalitet. Men JVC har en egen volumkontroll til de store basselementene som sitter på hver sin side av anlegget. Dermed kan man tilpasse bassgjengivelsen etter eget ønske. Kult.

Lydkvaliteten
Kort sagt er JVC-anlegget alt som Sharp prøver å være. Visst er det dyrere, men til gjengjeld er bassgjengivelsen kraftigere og fyldigere. I stedet for å låte hardt, har JVC en fylde som kanskje kan bikke over mot det overdrevne. Men spesielt utendørs er dette for undertegnedes del langt å foretrekke.

JVC har enda høyere gain enn Sharp, som gjør at en innspilling med lav lyd kan spilles høyere.

Om basselementene skrus på full guffe, vil sangstemmer og lysere instrumenter låte mer innestengt. Men i parken og på stranda synes i hvert fall jeg det er viktigere å kunne spille høyt med fete rytmer, enn at det skal låte pinlig lineært. JVC-anlegget er i det hele tatt supert til sitt bruk.

Trådløs lyd med Bluetooth er kult. Men man merker at overtonene er mer grovkornet. Det er også mer egenstøy, med hørbar susing under stille partier. Likevel, i parken storkoser jeg meg med Bluetooth!