Det er som kjent mange veier til Rom. Mens noen satser på en best mulig analogdel i sine digitalkonvertere, vil Hegel i stedet undertrykke digitalstøy som manifesterer seg i form av tidsfeil i digitalsignalet, også kjent som jitter.
USB-signalet behandles av en ny chip fra Tenor, som gir lavt jitter. Etter å bli konvertert til et SPDIF-signal går signalet gjennom ytterligere to steg med jitterkorreksjon fra to helt nye AKM-kretser. Kombinert med HD2s diskrete masterklokke gir dette etter sigende den beste jitterdempingen Hegel noensinne har lagd. Bedre enn i den dyrere HD10! HD2 er videre utstyrt med en koaksial digitalutgang, for den som har en enda bedre DAC men uten USB-inngang.
Lydkvalitet
Ettersom konverteren tar strøm rett fra USB-kontakten, har den lavere utgangsspenning enn mange andre. For å få høyere lydnivå ville Hegel måttet brukt op-amper på innsiden, noe de mener forringer lyden.
Hegel HD2 presenterer et lydbilde med god fylde, og oppløsningen er superb over hele linja. Den komplekse tonestrukturen i krispe gitarer og fioliner kommer meget godt frem. Mannlige sangstemmer har god fylde, samtidig som det er et knivskarpt fokus på overtonene. Basstromma er kontant men likevel fyldig. Med 24-bit Flac-versjon av Trondheimsolistenes ”In Folk Style” er lydsporet glattere og mer oppløst, med et bredere og ryddigere lydbilde enn med noen av de andre DAC-ene – bortsett fra de to dyreste til 10.000 kroner. Og selv de dyreste DAC-ene i testen låter enda bedre med Hegel HD2 koblet fra PC-en og videre inn på deres koaksialinngang! Hegel har laget et klasseknusende produkt!