Sonance Mariner 61

Fleksible med finesse

Utmerket feste for alle tenkelige underlag, er en bra begynnelse. Når de i tillegg har en såpass kontrollert lyd, er det bare å gi tommelen opp.

Sonance Mariner 61 1

Mariner 61 er en mellommodell i Sonances sortiment av utendørshøyttalere. Sammenliknet med de mindre modellene, får man noe større kabinett, større elementer og mer effekttoleranse. Ser man på de tre større, fortsetter utviklingen logisk. Den mektige Mariner 82 tåler faktisk 50 prosent mer effekt, har et 50 prosent større element, men veier også 50 prosent mer. 61-modellen er ganske middels i størrelse, som en gjennomsnittlig bokhyllehøyttaler. Det gjør den lett å plassere på uteplassen uten at den blir for dominerende. Vil man at den skal smelte bedre inn med omgivelsene, kan man faktisk male den, ifølge instruksjonene i håndboken.

Som hos majoriteten av høyttalerne er det ytre skallet av plast, men gir likevel et imponerende inntrykk av å være velkonstruert. Når det gjelder evnen til å tåle vær og vind, har den faktisk en fuktighetsbeskyttet kabelgjennomføring, noe som føles betryggende. Enda mer imponerende er de fleksible og fiffige monteringsalternativene. Ønsker man bare å skru den rett i veggen, kjører man skruer direkte i den solide metallbuen som festes i høyttaleren. Denne kan deretter vinkles i sideretningen og låses i posisjon. Vil man også vinkle den i høyderetningen, setter man to plastplater imellom og skrur dem fast i riktig posisjon. Man kan til og med sette fast høyttaleren på en stolpe ved hjelp av to klemmer. Tyveribeskyttelse må man imidlertid fikse selv med låsebolter.

Lydkvaliteten
Akkurat som hos Bowers & Wilkins’ høyttalere, imponerer Sonance mest med tyngre musikk. Men der førstnevnte benytter rå kraft, er Mariners styrke i stedet finesse. Dundrer man på med virkelig tung rock, låter den helt uanstrengt, med utmerket kontroll og flott separasjon. Det gjør den også svært egnet for dansemusikk, der den enkelt henger med selv i kompliserte, hurtige rytmer. Derimot låter bassen noe tilbakeholden iblant, noe som var ekstra tydelig både i triphop og akustiske stykker. Diskanten har sine svake punkter, og disse innebærer at blåsere og cymbaler ikke alltid låter helt naturlig. Miss Lis stemme låt derimot fantastisk, med en svært tydelig frasering, og popmusikk kommer virkelig til sin rett med særdeles medrivende spilleglede.

Les videre
Exit mobile version