Om vi ser bort fra testens prisbombe, så kommer faktisk de billigste av de deltakende høyttalerne forbausende nok fra navngjetne Canton. Vi forventet oss en enkel konstruksjon der man har spart inn på de rette tingene, ikke rotet til noe, men helt enkelt brukt sin kyndighet til å bygge et par høyttalere som kan stå utendørs og låte bra til en rimelig pris. Pure music, som slagordet på kartongen lyder.

Den første skuffelsen er at den lille plastkassen man løfter opp av esken, ser ut som en hvilken som helst noname-høyttaler. Verken når det gjelder formgivning, materialvalg eller finesser, stikker den seg ut på noen måte. Det er snakk om ganske små høyttalere, noe som gjør dem lettplasserte, og man burde kunne henge dem omtrent som man vil i stort sett hva som helst. Men for en gangs skyld sitter det ingen metallbøyle til monteringen på dem. I stedet gaper to skruehull tomt ut i luften på baksiden. Man kan altså kjøpe inn den typen monteringsarm man ønsker, og ganske riktig finnes det som tilbehør fra Canton. Høyttalerterminalene er av standardtype, men det finnes ingen form for fuktighetsbeskyttelse for dem, i motsetning til hva som er tilfellet med nesten alle de andre.

Lydkvaliteten
Den typiske Canton-lyden synes enkelte at låter litt kaldt, men det er ingen som kan si at det egentlig er noe teknisk feil på den. Derfor ble vi ytterst forbauset når disse høyttalerne faktisk låter dårligere enn prisen antyder. Skal vi begynne med å være snille, kan man jo si at de har et tight mellomregister, og at både popmusikk og akustisk musikk faktisk er svært medrivende. Men det brister i det øvre registeret. Cymbalene freser mer enn de klinger, og blåserseksjoner blir skingrende. Det var faktisk ikke moro overhodet å prøve å spille litt mer utmalende musikk på Pluss XL. Bassen er heller ikke imponerende, den er ikke distinkt, og det blir mer buldring enn tyngde. Dessverre ender Cantons forsøk på å bygge billige utehøyttalere med en anbefaling om å gå tilbake til tegnebordet og øke budsjettene.