Er man ikke ute etter å forsøke gjemme musikkanlegget eller å få det til å smelte inn, men heller la det være et pent blikkfang, bør man se nærmere på Restio. Det står på en smart fot som enten kan stilles ut i rommet eller tilpasses for å stå mot en vegg. Ledningene gjemmer man i foten. Eller man kan kjøpe et veggfeste for å skru det opp. Foruten hvitt kan det fås i svart, lilla eller grønt for å passe inn i de ulike miljøer.

Skjermen i midten fungerer som en kul klokke når det er slått av og gir naturligvis informasjon når man spiller musikk fra CD, iPod eller radio. CD-spilleren og iPod-dokken er sammen med USB-tilkoblingen pent gjemt på toppen, hvor man også finner alle knappene man trenger får å betjene apparatet. En liten ekstraskjerm gir da den informasjonen man trenger. Pent og gjennomtenkt. Til og med fjernkontrollen er pen og med godt plasserte knapper, selv om den føles litt plastaktig.

Med all denne design og det relativt tynne apparatet kunne man tro at lyden skulle komme i annen omgang. Vi ble derfor nærmest overrasket over at det låt såpass bra. Spiller man popmusikk, selv på relativt høyt volum, så har vi faktisk overhodet ikke noe større å klage på. Det låter musikalsk og engasjerende. Dermed ikke sagt at det er et hi-fi-anlegg for krevende musikk, men de som er interessert i et apparat som dette er heller ikke ute etter det.

Konklusjon
For den som er både interessert i teknikk og innreding kan det være kul å vise frem musikkanlegget i stedet for, med varierende resultat, forsøke å skjule det. Om pengepungen da ikke strekker til for B&O og lignende, er Restio faktisk et utmerket alternativ. Det synes virkelig i rommet og skammer seg ikke over verken utseende eller lyd. For til å være et – forholdsvis – billig designanlegg så låter det faktisk meget bra og er lett å bruke.