Den nye designen er ikke helt vellykket da det får kameraet til å se ut som et leketøy mer enn et tøft kamera. Derimot føles det stabilt, om enn med et vel glatt og plastaktig grep. Det karakteristiske festet for karabinkrok er beholdt. Kameraet har to luker med en sperre, noe som er dårligere enn en luke med dobbelt sikkerhet som mange av konkurrentene har. Som ekstrautstyr finnes undervannshus som kan gå ned til 40 meter samt en utstyrskit med blant annet flyteball. Kameraet finnes i blått, gult og sølv.

D20 er det største kameraet i testen og i kombinasjon med den merkelige formen gir det et ubekvemt grep. Funksjonene er spredt over tre menyer, noe som er litt forvirrende. Knappene er generelt bra, men man unders over hvorfor den knappen som brukes minst tar så stor plass og hvorfor Play-knappen sitter på toppen. Som skapt for feiltrykk. Foruten autoinnstilling og programautomatikk finnes mengder av effekter og motivprogrammer hvor undervannsbilder og snø har egne hurtigvalg.

I svakt lys får man takket være den bakbelyste sensoren relativt lite støy og fremfor alt ikke farget støy. Det har imidlertid noen ganger vanskelig for å finne skarpheten, og akkurat det samme problem vi får under vann. Hvitbalansen er heller ikke korrekt. På land er vi fornøyd med geometrien, men skarpheten i hjørnene er så der. Makrobilder blir imidlertid veldig bra. Fargegjengivelsen er bra med unntak av noen bleke rødtoner. Og med unntak av problemene med skarpheten, er vi alt i alt relativt fornøyd med bildekvaliteten.

Konklusjon
D20 er et helt nytt kamera, noe som ikke bare er positivt. Der D10 er et billig og bra kamera med utmerket lysfølsomhet, har D20 blitt et av de dyrere kameraene til tross for at det ikke skiller seg ut på noen måte. Det er dessuten klumpete og håndteringen er dårligere. Til tross for at bildekvaliteten er bra og at det har fått mer vidvinkel og GPS-funksjon, hjelper ikke det når konkurrentene har forbedret sine kameraer minst like mye. Canons nysatsing er derfor litt av en skuffelse.