Det mest slående med WB210 er naturligvis den uvanlig store skjermen som også er en pekeskjerm.  Her har Samsung dessuten gått hele veien til forskjell fra konkurrentene.  Man har tatt bort nesten alle knappene fra kameraet og bygget et pekegrensesnitt som minner om mobiltelefonene.  Jobber man ofte med iPhone eller en Android-telefon vil man kjenne seg igjen med det samme.  Forskjellen er selvfølgelig at man har betydelig flere parametre å skru på, takket være riktig optikk. Og for å nevne den andre finessen, er det en superwide-innstilling hvor man får en imponerende 21 mm vidvinkel.   Skal vi klage på noe så er det at kameraet benytter et micro-SD minnekort, noe som er upraktisk.

Kameraet føles stabilt, og de få knappene som finnes sitter på rett plass.  For en uerfaren fotograf er pekegrensesnittet meget enkelt, og det er lett bare å kunne peke på motivet man vil fokusere på.  Men som en mer erfaren kamerabruker savner man knappene.  Det er helt enkelt raskere å vri på et ratt enn det er å rote rundt i menyer.  Det finnes ingen manuelle innstillinger, men valg av programautomatikk blant alle autoinnstillingene.

Den overeksponerer noen ganger bildene og det brenner lett ut i høylys.  Dessuten tenderer fargene til å bli litt grelle, så man må være litt forsiktig med automatikken om man vil ha nøytrale farger.  I vidvinkel får man en viss forvrengning, og i full tele er skarpheten ikke så bra som man kunne ønske.  I dårlig lys blir det lett bildestøy, men det er faktisk ikke så farlig, det er imidlertid at det har vanskeligheter med skarphet.

Konklusjon
Dette er helt klart ikke kameraet for den som liker å fotografere og som vil ha kontroll på innstillingene.  I stedet er det et meget brukervennlig kamera for den som er vant med mobilkamera, men som vi ha bedre optikk.  Det er bare å trykke på passende motivprogram eller automatikk på skjermen, sikte og knipse.  Sammenlignet med de andre kameraene mislyktes automatikken litt vel ofte, men det er kanskje et kompromiss man kan leve med.