Mange tenker kanskje ikke på Samsung som en kameraprodusent. Det er ikke mange år siden få tenkte på dem som TV-produsent heller. I dag er de størst på TV, mens kameraene ikke har fått den oppmerksomheten de kanskje fortjener, etter tester å dømme i alle fall. Noe som absolutt kan endre seg, NX100 var et friskt pust i markedet, med innovative funksjoner og god bildekvalitet. Problemet var bare at Samsung var ikke alene om den kombinasjonen.
Etterfølgeren NX200 har beholdt alt som var bra med NX100, bortsett fra batteritiden som er kortere, og forkastet resten. Til fordel for langt bedre brukervennlighet, bedre ergonomi, flere nyttige funksjoner og langt bedre bildekvalitet. Kameraet plasserer seg et sted i nærheten av Olympus PEN E-PL3, Panasonic Lumix GF3, og Sony NEX-5N, men har mer tilfelles med Sony-kameraet enn de andre to.
Ny bildebrikke
For NX200 bruker en helt ny 20,3 megapiksler CMOS-bildebrikke der forgjengeren hadde en aldrende 14,3 MP brikke. Det er bare Sony NEX-7 som har flere sensorer på brikken. 24 Mp på en CMOS-brikke i samme APS-C format, men NEX-7 er et dyrere og påkostet kamera rettet mot de mest krevende proffene.
I NX200 har den nye bildebrikken fått et forbedret fargefilter som slipper gjennom mer lys og et mildere anti-passfilter (som reduserer moare). Mikrolinsene over millioner av sensorer, er plassert enda tettere og nærmere for å fange mer lys, og få med enda mer av lyset i ytterkant av hver mikrolinse. Sammen med en ny bildeprosessor som støtter 1080p/30 fps HD-video, er NX200 blant de teknisk mest spennende kompakte hybridkameraene.
Flere funksjoner
Og det er kjapt. 7 bilder per sekund er oppe blant de beste, bare slått av Nikon 1-serien og nevnte NEX-modeller. Men kameraet klarer ikke å fokusere mellom eksponeringene på slike hastigheter, og bufferen stopper fort serieopptaket etter knappe 11 bilder. Da må bufferen tømmes. Noe som tar lenger tid enn vi likte på NX200, særlig når man skyter råfiler og jpeg-filer samtidig. Så ja, det er kjapt, men i praksis har NX200 sine begrensninger.
Hele 10 såkalte smartfiltre hvor man kan legge på – ganske – festlige filtereffekter, og 13 dels morsomme, dels meningsløse ”Magic Frames”, kan legges på bildene.
I motsetning til forgjengeren NX100 støtter ikke NX200 Samsungs EVF10 elektronisk søker. Men det nye 18-55 mm zoomobjektivet med integrert bildestabilisator, har beholdt iFunction-knappen – iFn – vi likte godt på NX100s 20-50 mm zoom. Et trykk på knappen på siden av objektivet, sender de mest brukte innstillingene frem i en linje nederst på den sylskarpe OLED-skjermen. Da har man praktisk tilgang til funksjoner som eksponeringskompensasjon, ISO-følsomhet fra 100 til 12800 ISO med mer. Kameraet har ikke integrert blits, men en separat foldbar liten batteriløs affære som ikke rekker langt, men tar lite plass.
Flere objektiver
Samsung har inntil nylig hatt få objektiver til NX-systemet. Med den nye 18-55mm f3,5-5,6 som NX200 leveres med, er utvalget oppe i 10 stykker. Om vi tar med de annonserte som ennå ikke er tilgjengelig. Da kan man velge16mm iFn f2,4 og 20mm f2,8 iFn vidvinkel, 30mm f2,0 normalbrennvidde, 60mm iFn f2,8 med 1:1 makro, 85mm iFn f1,4 tele, 20-50mm iFn 3,5-5,6, 18-200mm iFn f3,5-5,6 og 50-200mm f4,0-5,6 telezoomer. I tillegg er det annonsert en 16-80mm iFn f3,5-4,5 som skal være tilgjengelig i mars. Den aner vi ikke hva koster, men bortsett fra 85mm f1,4, er de fleste objektivene rimelige. 20mm f2,8 koster drøyt 2.000 kroner, 50-200mm telezoom likeså.
I hånden
Samsung har krympet kameraet sammenlignet med NX100. Nå ligner det faktisk på et NEX-kamera fra erkerivalen Sony, bare med mer oversiktlig plassering og merking av knapper og ratt. Bare det at NX200 har plass til en blitssko i stedet for Sony NEXs håpløse proprietære, trekker opp. Funksjonshjulet er takk og lov plassert slik at det kan betjenes med en finger. Ved siden av på toppen det alltid uunnværlige innstillingshjulet, og bak, tydelig markerte knapper og innstillingshjul. Og den meget lyssterke OLED-skjermen, dessverre ikke trykkfølsom, men pytt.
Håndgrepet er nesten perfekt utformet, men kledd i plast og ikke gummi dessverre. Det gjelder også tommelfingergrepet på baksiden. På tide å snakke med noen fotografer kanskje Samsung, og ikke bare ingeniører? Ellers er kvaliteten tillitvekkende. Lettmetallhuset er godt å holde i. De sterkt forbedrede og langt mer oversiktlige menyene trekker også opp. Dette er et kamera de fleste amatører med ambisjoner enkelt og greit klarer å sette seg inn i, og raskt lykkes med å få gode bilder fra.
Bildekvalitet
For det er ikke mye galt med bildekvaliteten. Svært høy oppløsning og generelt god skarphet som ikke står noe tilbake for et dyrt speilreflekskamera, er et gledelig syn. Den nye 18-55 mm er knapt verdens skarpeste – eller rettegnende – objektiv, men som kitobjektiv betraktet gjør det en bra jobb. Vi har sett det verre. På 18 mm er tønnefortegningen påtagelig. Det er mulig å korrigere i kameraet, men skarpheten i hjørnene blir ikke bedre. Den blir faktisk ikke bedre før blender 8 og 11, og holder seg jevn til man passerer blender 16. På 35 mm brennvidde er linjefortegningen nesten borte, og skarpheten er jevn og fin fra blender 4,5 til og med blender 16. Samme gjelder 55 mm fra blender 5,6, men her introduseres svak puteformet linjefortegning.
NX200 har derimot en liten fordel i høyere oppløsning, sammenlignet med Sony NEX-5N og Panasonic Lumix GX1. Ikke går det ut over bildestøy på høy ISO i faretruende grad heller. På våre testbilder dukket finkornet støy opp på 1600 ISO, men ble ikke fremtredende før ved 3200 ISO. Velg og merke på en kalibrert 2,5K skjerm. Ved 6400 ISO øker støyen betraktelig og fargestøyen gjør sin synlige inntreden. 12800 ISO er brukbart, men nå har oppløsningen for lengst måttet vike for kraftig støydemping, og detaljer forsvinner i grums. Sammenlignet med referansen på høy ISO, Sony NEX-5N, er det lite som skiller, dog i Sony-kameraets favør. Sammenlignet med GX1 klarer NX200 seg bedre på høy ISO, unntatt på 12800, hvor begge er dårlige.
Fargebalansen heller mot kjølig fargetemperatur. Både utendørs og innendørs faktisk, men er i det minste konsistent. Fargene er dessuten undersaturert når standard fargemetning er valgt, og oversaturert når livlig er valgt. Her må man eksperimentere med egne justeringer for å finne foretrukken fargemetning. Sammen med en tendens til å overeksponere et tredjedels trinns, fikk jeg ikke samme sortnivå og grunnkontrast som fra GX1, men bildedynamikken etter korrigering viste seg likevel å være svært bra.
HD-video blir knallfint med NX200. Selv med 30 fps er det knapt synlig flimmer under panorering, oppløsningen er høy og opptakene ser rene og klare ut, selv på en stor skjerm. Med stereomikrofonene på toppen får man ok lydkvalitet, men muligheten for å bruke en separat mikrofon ville løftet kvaliteten mange hakk.
Konklusjon
For entusiastiske fotoamatører som ser etter et kompakt systemkamera, er NX200 et treffsikkert valg. Bildekvaliteten fra kameraet står ikke tilbake for noe vi har testet, og det eneste vi trekker for er ujevn optisk ytelse fra 18-55 mm zoomen. Bilde- og videokvaliteten er rett og slett i aller øverste divisjon, med svært høy oppløsning kombinert med oppsiktsvekkende lite bildestøy. Samtidig er kameraet lite og lett, og ikke minst enkelt å bruke. Det betyr at man får flere flotte bilder med Samsung NX200, enn med mange andre kameraer vi har testet.