Man skjønner problemet når man ser det lille kameraet. Hvordan Panasonics ingeniører har klart å få plass til en LCD-søker i noe så tynt, er ikke lett å forstå. Kameraet er mindre enn en smartmobil, likevel har det 7,1 x zoom, innebygget wi-fi, og altså en elektronisk søker. Som jeg mener er en glimrende ide. Da slipper man å gjette hva som er på skjermen når den viskes ut av sterkt sollys. En titt i søkeren forteller alt om det.

Noe annet som er bra, er størrelsen, for kameraet er så lite at det finner plass i de fleste lommer. Tross det har Panasonic ikke spart på noe. Bortsett fra pekeskjerm, som kameraet ikke har. Ikke GPS heller, forresten.

Men med zoom fra 28mm vidvinkel til 200mm tele, lysstyrke f2,0 på vidvinkel, og mulighet for lagring av råfiler, blir plutselig Lumix LF1 interessant for flere enn bare den tilfeldige blinkskuddknipseren. Da kan den være et ypperlig kamera nummer to for en erfaren fotograf med systemkamera, eller en fin oppgradering fra en smartmobil.

Fullspekket
Kameraet har også en roterende ring rundt objektivet, som kan brukes til å endre innstillingene på en selvvalgt funksjon. For eksempel blendervalg opp til f8,0, zoom eller en annen av de seks tilgjengelige valgmulighetene. En Fn-knapp lar deg bestemme hvilken funksjon som skal endres, og en roterende ring på baksiden brukes til å bla gjennom innstillingene.

Men tilbake til søkeren. Den er veldig liten. Det finnes ingen sensor som aktiverer søkeren når du løfter kameraet til øyet. Du må trykke på en knapp for å veksle mellom søker og skjerm. Ideelt kan man tenke seg at en sensorer er en smart løsning, så kan man bruke bare søkeren. Mens skjermen bare viser innstillingsdata. Slik skikkelig gjennomtenkte systemkameraer gjør. Men ikke her.

Søkeren er i tillegg så liten at den føles trang. Alt i den blir så smått, og oppløsningen føles for lav. Oppdateringer på serieopptak og panoreringer er svak, og fargene ser på ingen måte ut som i virkeligheten. LCD-søkeren er av tilsvarende type som den Panasonic bruker i sine superzoom kameraer i FZ-serien, og er ikke i nærheten av kvaliteten til LCD-søkeren i Panasonics systemkameraer.

Bildekvalitet
Noe for så vidt ikke bildekvaliteten er heller. Men bevares, for et kamera med så liten bildebrikke, (1/1.7» CMOS), er det forbausende bra bildekvalitet fra LF1.

De optiske utfordringene man står ovenfor med en 28-200mm zoom, er ikke lett å skjule. Og det er ganske tydelig vignettering (lystap) i hjørnene på vidvinkel, og full blenderåpning. Fortegningen er markant tønneformet, og skarpheten faller bratt fra sentrum av bildeflaten, og ut i hjørnene. Men allerede ved blender 4 ser det mye bedre ut. Da er vignetteringen moderat, og skarpheten i hjørnene merkbart bedre. I den andre enden – 200mm er objektivet ikke like skarpt som i området mellom 35 og 100mm. Som er sweet spot for Leica-objektivet på LF1.

Da er også skarpheten jevnt over veldig høy. Bildene har god kontrast og litt dus fargemetning sammenlignet med hva som er ”populært” på de fleste kompaktkameraer. For eksempel Canon S110, som det er naturlig å sammenligne med.

På høy ISO er det ikke uventet en del kornstøy. Man ser det allerede fra 800 ISO, men det blir ekstra tydelig på 3200 og 6400 ISO. Da er kornstøyen sjenerende, med massiv fargestøy fra 6400 ISO i tillegg. LF1 er slik sett ikke noe dårligere enn konkurrentene på akkurat dette området, enn så lenge ligger det i naturen til små bildebrikker, at kornstøy blir synlig på høy ISO.

Tiltalende alternativ
Lumix LF1 er ikke uten konkurranse, tross at det er alene om å ha innebygget LCD-søker i denne klassen. Bildekvaliteten er jevnt høy, men de optiske problemene er ikke så lett å skjule. Hvis et minst mulig kamera med råfilopptak, wi-fi og god zoomrekkevidde, er blant kravene, blir alternativene veldig få. Den innebyggede søkeren er veldig liten, men av og til kjekk å ha, men jeg tviler på at den alene er nok til å velge LF1 foran for eksempel Lumix LX7. Som koster det samme, leverer bedre bildekvalitet, og ha langt bedre optisk ytelse. LF1 er et ypperlig valg når størrelsen teller, søkeren er en ren bonus, men bildekvaliteten er ikke helt på høyde med de beste i klassen.