Foruten normalzoomen, er telezoomen det mest ettertraktede av alle zoomobjektiver. Grunnen er større rekkevidde og tettere utsnitt på motiver lengre unna. Ulempen er store og tunge objektiver. Men det gjelder ikke objektiver til hybridkameraer. Såkalt kompakte systemkameraer. Som Sony NEX, Nikon 1, Olympus og Panasonic micro Four Thirds. Med kortere avstand mellom objektiv og bildebrikke, kan objektivet gjøres mer kompakt, som Panasonic Lumix G X Vario 35-100mm f/2.8

Bak det lange navnet finner vi en 10 cm kort og knappe 360 gram lett zoom, som dekker bildevinkler tilsvarende 70-200mm, om vi sammenligner med fullformat 24 x 36 mm bildeflate. Med andre ord, midt i blinken for action, sport, natur, og for så vidt også portretter. For med blender f2,8 over hele zoomområdet, kan fotografen fokusere utelukkende på det smale området man vil ha i fokus, og defokusere resten.

Panasonic-objektivet er velbygget, værtettet, lett og kjapt. Autofokusen er lynrask og stillegående, den optiske bildestabilisatoren er lydløs og kjapp, og den optiske ytelsen er svært god over hele zoomområdet.

På største blender, f2,8 og korteste brennvidde, er ikke skarpheten optimal utenom i sentrum. Velg blender f4,0 eller enda bedre 5,6, og problemet er borte, men det skal understrekes at vi ikke snakker uskarphet, kun ujevn skarphet hvor sentrum av bildeflaten er det skarpeste området. På andre brennvidder er skarpheten mye jevnere, fortegningen du kan se på 35mm, er borte på de andre brennviddene. Ikke er det plagsomt mye fargebrytning her heller. Fremragende optisk ytelse til tross, objektivet er kostbart, men det er det eneste kvalitetsalternativet til Olympus og Panasonics mFT-kameraer.