Da Nikon presenterte sine kompakte systemkameraer for halvannet år siden, var jeg ikke den eneste som stusset. To bittesmå kameraer med utskiftbar optikk, og en knøttliten bildebrikke? Få knapper og lite fotografisk kontroll ga meg følelsen av at Nikon ikke ville utfordre speilrefleksenes domene, men heller selge et dyrere kompaktkamera, bare med utskiftbar optikk. Det kunne ikke gå bra.

Men jeg fikk bare halvveis rett. Det lille og snertne Nikon 1 J1, solgte i bøtter og spann. Kameraet falt etterhvert ned mot 4.000 kr med zoomoptikk, og ble raskt en storselger i mange markeder. Det er et enkelt kamera, ikke stort større enn et kompaktkamera, men med langt bedre bildekvalitet og utskiftbar optikk.

Den mer avanserte Nikon 1 V1 med innebygget LCD-søker floppet. Hvilket jeg skjønner godt. Kameraet er ikke særlig mer avansert enn J1 (og J2 som den oppgraderte versjonen heter nå), mangler håndgrep, programhjul, innstillingsratt, og bruker en proprietær blitssko. Bildekvaliteten er eksakt lik den man får fra det mye rimeligere J1/J2.

Søkeren er den eneste grunnen til å kjøpe et Nikon V1, men det er det få som har gjort, så Nikon har valgt å tenke nytt i stedet for bare å oppgradere V1.

Et sjakktrekk, spør du meg. For Nikon V2 er mye bedre. På alle områder. Bortsett fra at Nikon har valgt å beholde den proprietære blitsskoen. Auda. Til gjengjeld har de lagt til en innebygget vippbar blits i kameraet.

Balansert design
Kameraet ligner veldig på et speilreflekskamera, men er betydelig mindre og lettere. Så lite faktisk, at det er fort gjort å gå i ergonomifella, som reduserer brukervennligheten betraktelig. Men det har Nikon elegant unngått å gjøre på V2, som er nesten eksemplarisk i bruk, sammenlignet med forgjengeren.

Bildebrikken som er mindre enn på for eksempel et Panasonic Lumix systemkamera, men større enn på et kompaktkamera – Sony RX100 unntatt – er nå på hele 14 megapiksler. Fordelt på en 1-tommers bildebrikke, som grunnet den beskjedne størrelsen, har gjort det mulig å designe både kameraet og optikken svært kompakt. Og ikke som på Sony NEX, med bittesmå kamerahus og store objektiver, grunnet en større bildebrikke i APS-C-format.

Raskere enn proffkameraer
V2 er faktisk raskere enn speilreflekser for proffer, som Nikon D4 og Canon EOS 1D X. Her kan man skyte bildeserier på 15 bilder/s, med autofokus (også råfiler), og spille av filmsekvenser i sakte film, tatt med 60 bilder/s for sømløse slow motion bevegelser. Godt nytt både for actionfotografer og barnefamilier, som vil ha et svare strev med å få bevegelige motiver tilstrekkelig skarpe. Med alt unntatt det dyreste proffkameraene. Og Nikon V2.

Å starte fra scratch har gitt Nikon muligheten til å forbedre ergonomien, og det må jeg medgi at de har lyktes med. Et relativt stort gummiert håndgrep og et gummifelt til tommelen på baksiden, gjør at kameraet ligger fortreffelig i hånden.

Et innstillingsratt har endelig fått plass ved siden av et sårt tiltrengt programhjul på toppen, og en funksjonsknapp merket F på baksiden gjør det mulig å bla gjennom og kjapt endre de viktigste parameterne. Som lysmåling, fokusmetode, ISO-følsomhet, bildestiler, og valg av fokuspunkter. Og endelig, er det blitt mulig å slå av automatisk bildevisning etter at bildet er tatt.

LCD-søkeren tenner automatisk når du løfter kameraet til øyet. Den viser det samme som skjermen viser, og oppløsningen, lysstyrken og fargegjengivelsen ar bra, om enn ikke enestående i dagens marked. Nikon har beholdt bevegelsesbilde, hvor man kan ta en kort videosekvens som spilles av i fire sekunder og ender i et stillbilde. Smart bildevalg finnes her også, da tar kameraet opp til 20 bilder når utløseren er trykket halvt ned, og viser deg de fem beste etterpå.

Flere Nikkor 1 objektiver
Kameraet har fått flere små oppdateringer og forbedringer, men jeg er minst like interessert i bildekvaliteten fra den nye bildebrikken, og bildeprosessoren. Zoomobjektivet kjenner jeg allerede, fra testen av J1 og V1, og det er faktisk blant de bedre tilpassede kitzoomene i markedet, men det er likevel tydelig at V2 leverer bildekvalitet som fortjener enda bedre optikk.

Uten et utvalg objektiver er det ikke noe poeng å kalle V2 et systemkamera, men Nikon har annonsert flere nye objektiver til Nikon !-systemet. Deriblant en ny 1,85mm f1,8, som tilsvarer 50mm omtrent, om vi snakker klassisk 135-småbildeformat.

Nå er det seks objektiver tilgjengelig, men Nikon har annonsert tre til som kommer i løpet av 2013, og da dekker Nikkor 1-optikken et område fra 18 til 270mm. Fordelt på seks zoomobjektiver, og tre med fast brennvidde. Nikkor 1 32mm f1,2 virker veldig spennende som portrettobjektiv. Med svært god lysstyrke og 86mm (tilsv. 135-format) kan det gi fin bildevinkel og konsentrert skarphetsdybde.

I tillegg er det både tilgjengelig og annonsert blitser, monterbare håndgrep, GPS-mottakere, trådløse wi-fi adaptere, objektivadapter for Nikon speilrefleksobjektiver, undervannshus og bager og futteraler, til Nikon 1-systemet.

Bedre bildekvalitet
Brukervennligheten og funksjonsnivået, er ikke det eneste som er bedre på V2, sammenlignet med forgjengeren. Den nye bildebrikken leverer bedre oppløsning, og bildekvaliteten særlig opp til 1600 ISO, er meget høy. Nikon sier at bildebrikken ikke har et lavpassfilter som brukes for å dempe moare. Det kan være en grunn til at oppløsningen og detaljskarpheten oppleves som god.

Fargegjengivelsen er jevnere og har finere tonegraderinger enn jeg har sett fra Nikon J1 og V1, og bildedynamikken er forbedret. For de fleste i målgruppen er det neppe kritisk at bildestøyen er synlig allerede fra 1600 ISO, og grovkornet på 3200 ISO. 6400 ISO er egnet kun til småbilder og ikke egent til store forstørrelser. Særlig om bildene er tatt i lite lys. Da er nemlig fargestøyen veldig synlig.

Tross det, vil jeg ikke si at kameraet lider nevneverdig under mengden bildestøy på høye ISO-verdier. Siden skarpheten er god, godt hjulpet av svært kjapp og presis autofokus også på videoopptak, lykkes man å få et høyt antall bilder av god kvalitet.

Supert allroundkamera
Nikon 1 V2 er et ypperlig valg for alle som er i markedet for et lite og lett systemkamera, som egner seg til mye og som er raskt nok til å fange hva det skal være på minnekortet. At det er enkelt å bruke tross et relativt avansert funksjonsnivå, er et kjempepluss. Med jevnt over god bildekvalitet og ekstrem rask skuddtakt, skal man være skikkelig uheldig for ikke å få skarpe bilder med Nikon V2. Selv om det er et fortreffelig allroundkamera, kan Nikon D3200 være et bedre kjøp til 5.000 kr. For prisen er kameraets største ulempe. Sony NEX-6 koster det samme, er nesten like kompakt og kjapt, men har bedre skjerm og søker – og leverer enda bedre bildekvalitet for pengene.