På utsiden er det til forveksling lik forgjengeren ZR100, og ser man på tallene ser det meste også kjent ut. Men det som stikker seg ut er at man har jobbet med hastigheten. Det starter nå opp på mindre enn et sekund og fokuserer på bare 0,13, noe som er gull verdt når man rykker opp kameraet for å fange et øyeblikksbilde. Det er dessuten kjapt klart for neste bilde og kan ta meget hurtige bildeserier. Zoomomfanget begynner imidlertid å slakke bakut etter konkurrentene, og det savner GPS. ZR200 finnes i hvitt, svart, blått og rødt.

Håndteringen er stort sett bra med begripelige menyer, og de fleste knappene sitter greit til. Derimot begynner det å bli vel mange gimmickfunksjoner som bare gjør det vanskeligere å velge. Funksjonsrattet har eksempelvis Auto, Auto premium pro og Best shot. Hvilket er best? Da ville vi heller hatt en programautomatikk. Man kan imidlertid velge manuell modus, men det er på grensen til for mange motivprogram å velge mellom. Det finnes også funksjoner for uskarp bakgrunn og en simulert ultravidvinkel på 14 mm.

Man alt er ikke bra. For å henge med i konkurransen om imponerende tall på kartongen har man gått opp fra 12 til 16 megapiksel. Og det merker man på at bildene har enda mer støy enn forgjengeren, som allerede da hadde problem med dette. Det er imidlertid mest et problem i svakt lys, hvor man må gå opp i ISO. For feriebilder utendørs vil bli man i de fleste tilfeller bli fornøyd med både skarphet og fargegjengivelse.

Konklusjon
ZR200 forsterker egenskapene forgjengeren ZR100 hadde. Det er ikke bare kjappere mellom bildene, men starter også rekordraskt. Og det har fortsatt en utmerket batteritid som slår alle konkurrentene ned i støvlene. Men den økede oppløsningen forsterker også forgjengerens problemer med støy. Det er altså ikke et kamera for innendørsbilder, men mer et feriekamera for å skyte bilder av barn og dyr der hastigheten er avgjørende. Der skinner det og gir en god bildekvalitet.