TZ18 er på papirer det samme kameraet som flaggskipet TZ20, men langsommere og uten finesser som 3D, GPS og pekeskjerm.  Man får helt enkelt et mindre komplisert kamera, men med mange av finessene som hjelper til med å ta bedre bilder.  Dessverre har man også spart inn på skjermens oppløsning, noe som egentlig er det eneste vi savner fra storebror, kanskje også HDMI-kontakten.  At det ”bare” filmer i 720-oppløsing er ikke noe problem for de fleste.  Som vanlig får vi et rikt utbud av fotoinnstillinger, fra full manuell kontroll, via ulike halvautomatiske valg til en stor mengde motivprogrammer og automatisk valgt motivprogram.  Man kan også praktisk nok, legge inn hurtigvalg av sine egne favorittinnstillinger.

Vi er ekstra glad i hurtigmeny-knappen som lar en komme akkurat til de innstillinger man trenger for hvert valg.  Hva vi derimot savner er en spesiell knapp for å starte videofilming, noe som nesten alle konkurrentene har.  Batterikapasiteten er utmerket og prestasjonen er bra for enkle bilder, men serieopptak imponerer ikke.

Bildekvaliteten er for det meste veldig bra uten mange av de problemene som ellers er vanlige.  Det er ikke så mye optikkens fortjeneste, men heller en veldig smart bearbeiding av bildene.  Hva det derimot ikke kan gjøre noe med er en viss forvrengning  av bildene i vidvinkel samt at det mister kontrast i full tele.  Under dårlige lysforhold klarer det seg riktig bra, og det er ikke før man går opp i ekstreme ISO-verdier at bildene blir utflytende.  Mye takket være den utmerkede bildestabiliseringen.

Konklusjon
Leter man etter lekre funksjoner så er det storebror TZ20 som gjelder.  TZ18 er en avskallet billigere versjon, men som har beholdt det viktigste for helt enkelt å kunne ta bra bilder.  Og det gjør det virkelig i de aller fleste tilfeller.  Det er bare i full tele som det oppstår mindre problem.  Det eneste som føles rart er den lavoppløste skjermen.  Ellers er betjeningen like bra som vi er vant til fra Panasonic, og bildestabiliseringen hjelper til med å ta skarpere bilder.