Coolpix S8200 fokuserer på å være kjapt og gjøre fotograferingen enklere fremfor å øse på med en masse mer eller mindre unødige finesser og gimmick.  Det finnes ingen manuelle innstillinger, derimot 18 motivprogrammer og et automatisk motivprogram samt et valg som kalles automatisk, men som faktisk gir en viss manuell kontroll.  Noen av valgene på motivprogramsrattet føles mindre gode, men de er i det minste fullt begripelige.  Flere av motivprogrammene er meget brukbare, som motlys og nattportrett.

Det føles velbygd og har et relativt bra grep, selv om kameraet føles noe kantete i hånden.  Knapper og ratt sitter ganske bra til, og man har lykkes kombinere det at det er lett å finne dem med fingren, uten at man kan komme til å trykke dem ned ved et uhell.  Navigeringsknappene er uvanlig eksakte og menyene begripelige.  Derimot kan man spørre seg hvorfor den utskytbare blitsen sitter akkurat der man normalt har venstre pekefinger.

Det er ingen større problem med forvrengning, det være seg i vindvinkel eller tele.  Fargegjengivelsen er klart godkjent, men det kan være vanskelige å se gradsforskjeller i toninger.  Derimot er skarpheten klart over middels i de fleste situasjoner.  Det merker man også i mørke scener der man helt klart har prioritert å beholde så mange detaljer som mulig.  Konsekvensen er at det blir ganske mye bildestøy, men den er i det minste av den mindre alvorlige typen, så det kan vi akseptere.  Spesielt med en såpass høyoppløst sensor som denne.

Konklusjon
Coolpix føles som et riktig skandinavisk kamera.  Det har ingen morsomheter for seg, er kantete og har akkurat nok zoom.  Håndteringen er begripelig, knappene tydelige, og man forstår hvor man finner funksjonene i menyene.  Skjermen er meget bra og optikken er skarp på alle innstillinger.  Bildekvaliteten er godkjent, men kameraet må kjempe for å overvinne problemene med en så høy oppløsning, noe som gir en del bildestøy.  Stort sett er det altså et kompetent kamera, men som føles så flatet ut at det blir litt kjedelig.