Panasonic har delt sitt kamera i to: den sigarformede optikken som festes til hode med en medfølgende nakkebøyle, og hovedenheten med prosessor, batteri og minnekortleser som festes til armen med en stropp. For å feste kameraet til et vanlig stativ, må feste kjøpes ved siden av. Andre fester er multifeste som limes til ulike underlag, et feste som kan monteres til en ryggsekkstropp, sykkelstyrefeste og sugekopp. Undervannshus finnes ikke, kameraet er vanntett kun til 1,5 meter, som i praksis betyr at du kan bruke det i regnvær.

Det er ingen elektronisk søker, men det finnes en app for mobil og nettbrett (Android og iOS), med live video direkte fra kameraet, over Wi-Fi. Her utføres opptak og en rekke innstillinger. Du kan også ta opp video i tidsforløp (time lapse), som da tar bilder i intervaller fra tre til seksti sekunder. Kult hvis du for eksempel vil dokumentere en solnedgang. Husk stativ!

For det meste trenger man ikke appen, da man kan starte opptak og ta bilde med hovedenheten på armen (eller i lomma), og bildet fra kameraet kommer automatisk i vater.

Kameraet i bruk
Nakkebøylen krever noe tilvenning, på undertegnedes hode klemmer det litt ubehagelig bak ørene. Personlig ville jeg nok kjøpt et annet feste.

I vanlig dagslys er den opplevde bildekvaliteten helt ok. Bildestabilisatoren fungerer overraskende bra, men gir nødvendigvis litt redusert oppløsning i bildet fordi den er digital.

Kameraets største problem er at bildene går temmelig brått opp og ned i lysstyrke ut ifra lysomgivelsene. Med bare svakt motlys (svak sol i horisonten) blir bildene svært mørke. Automatisk hvitbalanse går dessuten tregt, slik at når man kommer fra utendørs til innendørs belysning, blir det påfølgende gulstikket i bildet vedvarende for lenge. Det kan derfor lønne seg å velge en forhåndsvalgt hvitbalanse. Fargene er dessuten overdrevent mettede, slik at himmelen er for blå, og ansikter blir fort veldig røde. Midt på treet bildekvalitet, altså.