Blodtrykket er den kraften som blodflyten trykker mot arterienes vegger. Det angis med to verdier. Det høyeste trykket i hjertesyklusen kalles systolisk trykk, og oppstår når hjertemuskelen trekkes sammen og blodet presse ut i blodbanen. Det lavere kalles diastolisk trykk, og er trykket når hjertemusken utvider seg og fyller hjertet med blod igjen.

Høyt blodtrykk kan skade hjerte-karsystemet, øke risikoen for blodpropper og hjerneblødning samt skade nyrene. Årsaken til høyt blodtrykk kan være alt fra overvekt eller stress til alkoholkonsumpsjon eller uunngåelig høy alder. Det kan også være på grunn av nyresykdommer eller hormonelle forstyrrelser, smertetilstand eller søvnapné.

Omtrent en tredjedel av voksne har et blodtrykk som ligger over 140/90. Opp til middelalderen er det vanligere at menn har det, mens det på eldre dager er mer vanlig blant kvinner. Det anbefales å måle blodtrykket en gang om året fra 45-årsalderen.

	Systolisk	Diastolisk
Høyt blodtrykk, grad 3 (stor)	> 180	> 110
Høyt blodtrykk, grad 2 (middels)	160–179	100–109
Høyt blodtrykk, grad 1 (mild)	140–159	90–99
Høyt normalt	130–139	85–89
Normalt	120–129	80–84
Optimalt	< 120	< 80

For å få ned blodtrykket kan man minske alkoholkonsumet, gå ned i vekt, mosjonere, sove bedre og stresse mindre. Røyker man, bør man naturligvis slutte. Bedre kost med mindre salt hjelper også. Holder ikke det, finnes blodtrykksenkende medisin.

Hvilke typer målere finnes det?

Selv om det kan være forlokkende å anskaffe en måler som plasseres rundt håndleddene, anbefales de faktisk bare for de som av medisinske grunner ikke kan bruke en vanlig. De er følsomme og vanskelige å få til å sitte riktig.

I stedet bør de aller fleste bruke en mansjett som plassere rundt overarmen. Der finnes det både de som henger sammen med et måleapparat med en slange, og de som er alt-i-ett apparat som sitter fast på mansjetten. Leger synes å foretrekke den første varianten, mens vi forbrukere synes det er mer praktisk å slippe slanger.

Måleren fungerer på samme måte som når en lege tar blodtrykket ditt manuelt med en pumpbar blodtrykksmansjett og lytter med stetoskopet. Først pumper man den opp slik at blodtilførselen opphører. Så slipper man opp på trykket til man hører blodet ruse tilbake, og man får det systoliske trykket. Deretter fortsetter man å løsne på den til lyden slutter, og der har man det diastoliske trykket. Den eneste forskjellen er at apparatet naturligvis gjør dette automatisk.

Hvorfor varierer målingene?

Blodtrykket kan variere av mange årsaker. Det påvirkes av tidligere aktiviteter, stress, tid på dagen og måleteknikken. Ofte er det høyt tidlig på morgenen, synker på slutten av morgenen, for så å stige igjen på ettermiddagen og gå ned på et lavt nivå om natten. Det kan derfor være en idé å begynne å måle flere ganger i løpet av dagen for å finne en tid når blodtrykket er ”normalt”, og så måle på samme tid hver gang.

Det er ytterst viktig at det er riktig størrelse på mansjetten, og ligger man på grensen, er det en bra idé å måle innimellom. Den må også sitte korrekt. Cirka en fingerbredde over albuen, med merket for ”arterie” på innsiden av armen. Dra den såpass til at det er vanskelig å få to fingre inn mellom mansjetten og armen.

Gode råd før blodtrykksmålingen

Det er viktig å unngå de fleste aktiviteter 30 minutter før man utfører målingen. Det inkluderer å spise, drikke alkohol eller kaffe, røyke, bade og naturligvis trene. Gå på toalettet. Hvile 5–15 minutter før målingen, gjerne uten lyd og sterkt lys, og unngå all aktivitet inkludert å skrolle på mobilen eller snakke. Pusteøvelser er bra for å roe ned kroppen. Sitt på en stol med begge fotsålene på gulvet, og hvil armen på bordet med håndflaten opp. Mansjetten skal være på nivå med hjertet. Ikke snakk eller beveg deg under målingen.