Gigantiske, kunstige strukturer kalt Dyson-sfærer, opprinnelig beskrevet av fysiker Freeman Dyson, har nylig blitt foreslått som en forklaring på unormale stjerner.
Forestill deg en gigantisk konstruksjon, som omslutter en hel stjerne, fanger dens energi og sender den til sivilisasjonen som bygde den. Dette er en Dyson-sfære – en fantastisk ide som har gått fra science fiction til seriøs vitenskapelig spekulasjon. Opprinnelig tenkt som et nettverk av solenergi-satellitter, har konseptet utviklet seg til tanken om et massivt, fast skall som fullstendig omgir en stjerne. En idé så fjern at den utfordrer vår forståelse av hva som er teknologisk mulig.
Project Hephaistos
Hvor umulig det enn høres ut, så har et forskerteam på Uppsala universitet i Sverige, nå kunngjort å ha funnet flere potensielle kandidater for slike enorme Dyson-sfærer i Melkeveien. Project Hephaistos, oppkalt etter den greske smedguden, har tatt på seg den store oppgaven å lete etter utenomjordisk liv. Men i stedet for å lytte etter bevisste radiomeldinger, søker man i stedet for spor av utenomjordisk teknologi.
Som Dyson-sfærer. Denne dristige tilnærmingen til søk etter utenomjordisk liv, åpner opp for muligheten til å oppdage sivilisasjoner som kanskje ikke aktivt prøver å kommunisere, men som likevel etterlater seg spor av sin eksistens gjennom sin teknologi.
M-dverger
Alle kandidatene som er foreslått som mulige Dyson-sfærer er såkalte røde dvergstjerner, eller M-dverger. Disse små, relativt kjølige stjernene er de vanligste i vår galakse og har lenge vært ansett som lovende mål i jakten på beboelige planeter. Nå kan de også være hjemmet til noe langt mer eksotisk.
M-dverger er interessante fordi de er svært vanlige i Melkeveien og har lang levetid, noe som gir en mulig sivilisasjon mye tid til å utvikle avansert teknologi som Dyson-sfærer.
Project Hephaistos har pekt ut sju potensielle kandidater for Dyson-sfærer. De viser alle betydelig infrarød overflod, som hittil ikke kan forklares med kjente naturlige kilder. Dette er dessuten forenelig med en Dyson-sfære, som ville absorbere stjernelys og utstrålt energien som varme i det infrarøde spekteret.
– Antakelig ikke Dyson-sfærer
Men før vi erklærer at vi har vi nå har kontakt med utenomjordiske sivilisasjoner, advarer forskerne mot å trekke forhastede konklusjoner: «Vi vil understreke at selv om våre kandidater viser egenskaper som samsvarer med delvise Dyson-sfærer, er det definitivt for tidlig å anta at MIR (mid-infrared) presentert i disse kildene stammer fra dem,» konkluderer de.
En milliard jordkloder
Et stort skjær sjøen for Dyson-sfærer er de enorme mengdene materiale man trenger for å i det hele tatt kunne bygge dem. Skulle vi for eksempel innkapslet vår egen sol nok til å hente ut 10 prosent av dens energi, ville vi trengt en overflatestruktur tilsvarende en milliard jordkloder. Dette ifølge astrofysiker Simon Goodwin:
– Vårt eget solsystem har tilsvarende hundre jordkloder med fast materiale, så en avansert utenomjordisk sivilisasjon måtte oppløst 10 000 planetsystemer og transportert dem til stjernen for å bygge sin Dyson-sfære, skrev han her.
Selv om det er sant at M-dverger kan være helt ned til en tiendedel av solens radius, snakker vi likevel om tusen planetsystemer tilsvarende vårt eget, som trengs for å innkapsle en slik.
Hvis – og det er et stort hvis – funnene likevel skulle bekreftes, vil det ikke bare være en vitenskapelig sensasjon, men en hendelse som vil ryste hele menneskeheten. Er vi virkelig alene i universet, eller har vi superintelligente naboer som bygger megastrukturer rundt sine hjemstjerner?
Kilder: