I 1885 bygde den tyske oppfinneren Karl Benz det som anses som den første ordentlige bilen. Siden den gang har det vært enighet om at en bil har fire hjul, seter til én eller flere passasjerer, og et ratt som føreren styrer bilen med.
Navnet «bil» er jo også en forkortelse for «automobil» – altså et selvkjørende kjøretøy. Men selvkjørende eller ikke – frem til nå har bilene vært avhengige av å ha en fører som bestemmer farten og retningen.
Det er imidlertid i ferd med å forandre seg. Flere bilfabrikker og forskningsinstitusjoner har prøvekjørt selvstyrende biler. Teknologien er ikke ferdigutviklet ennå, men kampen om kontrollen over markedet for førerløse biler er godt i gang. Og vi kan allerede begynne å glede oss til en ikke altfor fjern fremtid der vi setter kjerra på autopilot og leser e-post på vei til jobb (eller ser om igjen sesong 10 av «Game Of Thrones»).
Når den autonome og selvkjørende bilen blir et vanlig innslag i morgentrafikken, kommer an på både teknologi og tillatelser. Men flere bilprodusenter forventer å ha bilene klare til salg i 2020. Sju firmaer har fått tillatelse fra amerikanske myndigheter om å teste selvkjørende biler på offentlige veier.
Googles søte bil
Den mektigste spilleren på banen er ikke en bilprodusent, men den allestedsnærværende teknologikjempen Google, som har kjøpt opp åtte robotfirmaer for å være teknologisk rustet. Google stiller med ikke mindre enn 25 testbiler, som (ikke) styres av 107 testsjåfører.
Googles versjon av den selvkjørende bilen er verken utstyrt med ratt eller pedaler. Det finnes imidlertid en stoppknapp du kan trykke på hvis det ser skummelt ut.
Bilen i seg selv er alt annet enn skummel. Den er liten, har plass til to personer, og alle former er runde og vennlige. Fronten, som har store, øyelignende lamper, er til og med polstret med mykt skum. Dermed skjer det ikke de store katastrofene hvis bilen, som har en toppfart på 30 kilometer i timen, kommer i nærkontakt med en syklist eller en fotgjenger. Det gjør den likevel neppe. Ifølge Google selv er menneskelige feil årsaken til ni av ti bilulykker. Så det kan virke fornuftig å ta fra oss styringen.
Googles selvkjørende bil er utstyrt med menneskelignende oppførsel i trafikken. Den setter for eksempel ned farten i svingene og ruller langsomt mot et kryss. Ikke fordi den må det, men for å fremkalle trygghet hos medtrafikantene slik at det blir lettere å tolke hensiktene til bilen. Ja. Vi sa faktisk «hensikt» om en robot. Bilen er kanskje ikke intelligent, men den kan «se» og tolke omgivelsene sine. Den er derfor helt forberedt på at en syklist kan skifte mening og plutselig kjøre tvers over veien.
Herreløs Audi i 220 km i timen
Tyske Audi er innstilt på å legge Google bak seg. Firmaet har i flere år prøvekjørt selvkjørende biler og var den første etablerte bilprodusenten som fikk kjøretillatelse i California.
Audis absolutte mesterstykke var likevel i oktober 2014, da en selvkjørende Audi RS 7 kjørte fem runder på Formel 1-banen i Hockenheim med en toppfart på 220 kilometer i timen.
Bilen, som har fått kallenavnet Bobby, gjennomførte turen problemfritt på 2 minutter og 10 sekunder. Det er et halvt minutt saktere enn det menneskelige racerkjørere klarer på samme tur i en normal Audi RS7. Bilen har riktignok overmenneskelige reflekser. Til gjengjeld tar den ingen sjanser!
Med en toppfart på 220 kilometer i timen på den tyske Hockenheimring er Audi RS 7 den raskeste selvkjørende bilen.
Audis video fra Hockenheimring
Rullende lounge fra Mercedes
Med mottoet «Luksus i bevegelse» viste Mercedes-Benz frem F 015-konseptbilen sin på CES-messen i januar 2015. I kabinen kan fire passasjerer sitte bedagelig henslengt i dreibare lenestoler mens bilen tar seg av kjøringen. Og når du kommer frem, dreier setene seg automatisk mot dobbeltdørene for å gjøre det enklere å gå ut. I tillegg til det store instrumentpanelet, som er én bred berøringsskjerm i bilens bredde, er det integrerte videoskjermer i dørene.
Når F 015 i demovideoen møter en fotgjenger i bytrafikken, stopper den opp med et «bare gå videre» og projiserer en fotgjengerovergang på veien med en laser. Og hvis fotgjengeren blir stående og vinker bilen videre, sier den pent «tusen takk».
«Byene blir større og bebyggelsen blir tettere. I fremtiden vil privatliv være en luksus», sier Holger Hutzenlaub, som er leder av Mercedes’ avdeling for avansert design. Derfor er F 015 designet som en luksus-lounge der du kan slappe av på veien.
Den strålende fremtiden med skinnende skyskrapere og plettfrie, hvite, rullende luksuskabiner må vi imidlertid vente i 15 år, til 2030, på å oppleve, ifølge Mercedes-Benz.
Mercedes’ konseptbil F 015 vakte oppsikt på CES 2015-teknologimessen.
Kabinen i Mercedes’ konseptbil er utformet som en luksus-lounge med behagelige og dreibare stoler.
Selvkjørende Ford i 2030
Amerikanske Ford mener i likhet med Mercedes at det vil stå 2030 på kalenderen før de sender helt autonome biler på gaten.
«Jeg gjetter at vi bruker 15 år på å oppnå full autonomi«, sa Fords toppsjef Mark Fields i mars 2015 i forbindelse med New York International Auto Show.
Han sa videre, med et nikk til Google, at Ford ville gå sine egne veier slik at de ikke ender opp som mobiltelefonprodusenter som bare lager maskinvare som passer til andres styresystemer.
Vi snakker 2030 før vi får se noe til Fords konseptbil Edge. Og den har tilsynelatende ennå ratt og pedaler.
Programvareoppdatering gjør Tesla – nesten – selvkjørende
Hvis du ikke vil vente med å slippe rattet til 2030, bør du satse på Tesla Motors. Elon Musk vil nemlig tilby eiere av Tesla Model S (en viss) autonomi i bilene allerede denne sommeren. Det skjer gjennom en «Autopilot»-oppdatering til bilens programvare.
I tillegg til å oppdatere bilens styresystem til versjon 7.0 kreves en såkalt «Optional tech»-pakke til 4250 dollar (rundt 30 000 kroner). Når autopiloten er aktivert, skal du angivelig kunne kjøre på «de store motorveiene» uten å røre rattet, pedalene eller andre instrumenter. Bilen holder selv styr på avstanden til andre biler, dødvinkler og filskifte. Og den foretar automatisk nødbremsing.
Det er et stykke å gå fra Googles autopilot til reell autonomi. Og du skal fremdeles – i prinsippet – ha hendene på rattet. Men det ser lovende ut. Du må imidlertid ha en Tesla S – og det virker kun i USA og kun på motorveien.
Elon Musk forventer at en helt selvkjørende Tesla vil være en realitet i 2020.
Eiere av Tesla Model S kan få en viss grad av autonomi via en programvareoppdatering. I år!
Teslas Autopilot holder øye med trafikken rundt.
Nissan klar i 2020 – senest
Det ligger et press på bilprodusentene om å være først med selvkjørende biler. Nissans toppsjef Carlos Ghosn mener at det blir virkelighet før vi tror. ”Det som er problemet, er sikkerheten. Men det skjer aller senest i 2020. Det er svært stor konkurranse på markedet.»
Nissan har tidligere vist frem en ombygget utgave av elbilen Leaf, som kan kjøre rundt i 20 kilometer i timen.
Nissan vil være klar med en selvkjørende bil i 2020. Senest.
100 selvkjørende volvoer løs i Gøteborg
Også her i Skandinavia er bilene på vei til å ta styringen. Volvo vil i 2017 gjennomføre et forsøk med selvkjørende biler i Gøteborg i Sverige. I alt 100 biler vil bli sluppet løs i trafikken for å teste om teknologien er moden.
Bilene skal kjøre på offentlige veier, så ikke bli overrasket hvis du oppdager at en av medtrafikantene dine sitter med nesen i en bok. Men de vil imidlertid ikke kjøre hvor som helst. Testkjøringen vil foregå på en strekning med 50 kilometer med motor- og motortrafikkvei. På den måten trenger testbilene bare å håndtere hastigheten, filskifte og avstand til andre biler, og de slipper møtende trafikk eller myke trafikanter.
Volvo slipper løs 100 selvkjørende biler i Gøteborgs morgentrafikk i 2017.
Selvstyrende biler er ikke en ny drøm. Konseptbilen Firebird II fra 1956 var utstyrt med et styringssystem der elektriske kabler i veibanen skulle brukes til å regulere trafikken og forebygge ulykker.Bilen var prototypen på en fremtidsbil. En lang, lav, aerodynamisk familiebil med karosseri i titan, halefinne og glasskuppeltak. Og med to jetturbiner(!) som drivkraft.Et vakkert eksemplar fra en fremtid som en gang var!
Konseptbilen Firebird II fra General Motors kunne styres via ledninger i veibanen.
I USA har den nasjonale trafikketaten definert fem klasser av autonomi for kjøretøyer:
I et klasse 0-kjøretøy er bilen hele tiden under førerens kontroll.Hvis bilen er i klasse 1, er enkelte funksjoner automatiserte. Det kan f.eks. være automatisk oppbremsing når bilen kommer for nær bilen foran.
For å klassifiseres som klasse 2 skal minst to automatiske funksjoner kunne brukes sammen. Det kan være cruise control og filholder, slik at bilen automatisk holder farten og plasserer seg riktig på veien.
Når du kommer opp til klasse 3, kan du som fører tillate deg å slippe rattet og løfte føttene av pedalene i enkelte, spesielt kontrollerte, omstendigheter. Føreren skal likevel ha kontrollen resten av tiden, f.eks. i bytrafikk.
Og til slutt kommer klasse 4. En bil i klasse 4 er i praksis helt selvkjørende, og den kan på egen hånd finne veien fra start til ankomst. Føreren trenger ikke på noe tidspunkt å blande seg i styringen. Faktisk kan du bli hjemme og sende bilen alene til byen etter nybakt brød til en bedagelig helgefrokost!
En fullstendig selvkjørende bil skal kunne «lese» trafikken på samme måte som et menneske og finne plassen sin i trafikken. Foto: Volvo.