Årets, eller kanskje tiårets, teknologikamp er i gang. Kampen står mellom programvaregigantene Microsoft og Google. Krigen utkjempes med kunstig intelligens. Og slagmarken er nettleseren din.
Microsoft investerte i januar 10 milliarder dollar i OpenAI, selskapet bak den ekstremt populære ChatGPT. Sannsynligvis med mål om å integrere den kunstige intelligensen i søketjenesten Bing. Investeringen gir Microsoft en eierandel på 49 % i OpenAI. I tillegg til ChatPGT brukes OpenAIs intelligens blant annet i bildegenereringstjenesten Dall-E.
Google avduket i går sitt motsvar – i form av Bard, som blir «en dialogbasert AI-tjeneste». Tjenesten er basert på Googles egen AI-chatbot, LaMDA, og vil bli testet på en liten gruppe brukere før den slippes løs for offentligheten.
Søkemotorgiganten holder et arrangement i morgen om bruk av kunstig intelligens for søk, der det forventes at Bard vil bli kunngjort. Man ville tro at det ville lykkes med å stjele oppmerksomheten fra Microsoft. Men nei.
Microsofts svar kom umiddelbart: Programvaregiganten holder nemlig et møte i dag der Microsofts administrerende direktør Satya Nadella vil snakke om «fremdriften i visse prosjekter». Arrangementet vil ikke bli streamet til allmennheten, men det forventes at integrasjonen av ChatGPT i Bing vil være et sentralt tema.
Krig i søkefeltet
Dermed er det lagt opp til krig i søkefeltet. For oss nettbrukere vil dette utvilsomt bety mer informerte søkeresultater på mer nyanserte spørsmål. Noe som burde gi en fordel. Det er bedre å få en håndfull relevante svar enn en million helt tilfeldige.
Men selvfølgelig gjør ikke Microsoft eller Google dette for vår del. Internett-søk er big business. Og den som har den foretrukne søketjenesten, kan tjene penger både på å vise oss annonser – og på å selge data om nettaktiviteten vår til selskaper. Google var den første til å innse dette, og har i årevis høstet milliardfortjenester på sin ledelse. En ledelse Microsoft er ivrig etter å ta tilbake.
Fra null til 100 millioner på to måneder
Det tok verden med storm da ChatGPT ble tilgjengelig for publikum 30. november 2022. For her var en chatbot som ikke bare ga oss en prat for en prat, men kunne gi artikulerte og (umiddelbart) intelligente svar på alle slags spørsmål på bare sekunder. Selv om det noen ganger hadde et litt for avslappet forhold til fakta.
At det bare har gått litt over to måneder siden lanseringen føles merkelig. For i løpet av den tiden har verden forandret seg. ChatGPT har nådd over 100 millioner brukere, og roboten har bestått en rekke eksamener innen blant annet medisin og ingeniørfag. Det har fått mange skoler til å forby bruk av ChatGPT, mens andre ser det som fremtidens verktøy.
Turing-testen bestått etter 72 år
I mer enn 70 år har målestokken for ekte kunstig intelligens vært den såkalte Turing-testen, utviklet i 1950 av det matematiske geniet Alan Turing, som regnes som grunnleggeren av den programmerbare datamaskinen. Ideen er å la en eller flere menneskelige observatører ha en skriftlig dialog med testkandidaten. Hvis observatørene ikke kan se om samtalepartneren er en datamaskin eller et menneske, har samtalepartneren bestått testen.
LaMDA var den første AI-en i verden som besto Turing-testen i juni 2022, og ChatGPT gjorde det samme i desember 2022. Om de to chatbotene kan betraktes som intelligente, kan diskuteres. Men de er absolutt så gode til å etterligne tanker at vi mennesker ikke lenger er i stand til å se forskjellen.
Dermed er vi altså ikke alene lenger.