Kinas månesteiner forbløffer forskerne

Analyser av steiner fra månens bakside skaper flere spørsmål enn de gir svar.

Kinas månesteiner forbløffer forskerne 2

Foto: CNSA

I mai landet det kinesiske månelandingsfartøyet Chang’e 6 på månens bakside, en nesten usett del av månen. Etter et 53 dager langt oppdrag returnerte den til jorden i slutten av juni. Med seg i bagasjen hadde den 2 kg månesteiner, som siden er blitt analysert. Håpet var å finne ut hvorfor overflaten hadde en annen sammensetning og historie enn månens forside. Men svarene var overraskende, og nå klør forskerne seg i hodet.

Månens for- og bakside er helt forskjellige, med ulikt terreng, kjemisk sammensetning, antall kratere og spor etter vulkansk aktivitet. Forsiden er dekket av en tredjedel størknet lava, mens bare to prosent av baksiden er dekket av dette.

Foto: CNSA

Den gåtefulle asymmetrien mellom månens nær- og fjernside har lenge vært en uløst gåte, skriver geokjemiker Qiu-Li Li ved det kinesiske vitenskapsakademiet i Beijing i tidsskriftet Nature.

Bergarter som ble hentet opp fra forsiden av USA på 1960- og 1970-tallet, avslørte at månen var på sitt mest vulkansk aktive for 4 milliarder år siden og hadde kjølnet for 3 milliarder år siden.

Les også Laservei på månen? Ekstrem varme kan være løsningen for å bygge veier og oppskytingsplasser til fremtidige månebaser

Men de nye steinene fra baksiden viser vulkansk aktivitet for 2 milliarder år siden! Mer overraskende var det at prøvene manglet varmeproduserende grunnstoffer som kalium, sjeldne jordarter (som uran og thorium) og fosfor. Slike elementer holdt den fremre jordskorpen varm nok til vulkansk aktivitet, men det finnes ingen forklaring på hvordan den bakre delen kunne holde seg smeltet så lenge uten dem.

Den kinesiske romfartsadministrasjonen (CNSA) tilbyr nå forskere å låne steiner til undersøkelser. Foreløpig bare i Kina, men de lover at også utenlandske institusjoner vil kunne søke om lån i løpet av to år. Dette var tilfellet med steinene fra fronten som Cheng’e 5 hentet opp i 2020, og som ble internasjonalt tilgjengelige i 2023.

Kilder: Space.com och Sciencenews.org

Les videre
Exit mobile version