The Boss rocker «Elven» i New York!

Bedre lykke neste gang er det noe som heter, for dette ble andre turen vår til New York for å se «The River Tour 2016». En av tidenes kraftigste snøstormer i New York satte en effektiv stopper for The Boss den 24. januar. Når vi nå endelig satt godt plassert i legendariske Madison Square Garden, og Springsteen steg frem på scenen, hva var vel da en mer naturlig åpningshilsen enn: «Good evening, my snow people!»

HYLLEST AV EN KLASSIKER
Det var en relativt varm desemberdag i fjor, nærmere bestemt den 5. desember det hele begynte. Dagen før hadde Bruce Springsteen lansert sin hyllest til The River-albumet (1980), med spesialutgivelsen The Ties That Bind – The River Collection. Her gav The Boss oss et dypdykk ned i arkivet der Springsteen & Co byr på hele 4 CD-er (med 52 låter) og 2 BD-er med over 4 timer med uutgitt materiale, inkludert den nye dokumentaren, The Ties That Bind, der Springsteen i retrospekt forteller om albumets trange tilblivelse. Samme kveld tikker det inne en pressmelding fra Columbia Records om en kommende turné for å støtte opp under utgivelsen: «The River Tour 2016».

Dagen etter stikker sjefredaktør Svendsen hodet sitt inn på mitt kontor, hvorpå han uttaler: «Aavatsmark, ta deg en tur over Atlanteren og finn ut om den 66 år gamle rockeren fortsatt har relevans.»

Det skal sies, direkte tungbedte var vi ikke, og fly og hotell til The Big Apple ble raskt bestilt. Vi fikk billetter til Madison Square Garden, New York, søndag den 24. januar, og etter at Springsteen på sin hjemmeside annonserte at «The River» i sin helhet (fra A-Å) ville fremføres under samtlige 38 show, var forventningene skrudd til himmels. Men, som følge av snøstormen «Jonas» ble altså konserten utsatt til 28. mars.

LEGENDARISK DOBBELTALBUM
The River, til tross for sine åpenbare svakheter, er et album som egner seg utmerket for en livkonsert i seg selv. To år etter et av tidenes tøffeste rockealbum, Darkness on the Edge of Town, så dagens lys, var det en adskillig muntrere tone på dobbeltalbumet The River. Med sanger som Hungry Heart, Sherry Darling, Crush on You, Cadillac Ranch, I’m a Rocker og Ramrod fikk vi se den elegante pop-rockeren Springsteen flørte med sitt publikum med elegant gladrock, uten annen hensikt enn å underholde og få dem dansende på bordet.

Det sagt, så har definitivt «hybriden» The River sine adskillig dypere, og mørkere, sider. Med sanger som Drive all Night, Independence Day, The River, Point Blank, Fade Away, Stolen Car og Wreck on the Highway gav rockeren fra New Jersey oss noen av sine dypeste tekster. I et album fylt av sanger om bilkjøring og å komme seg ut av småbyen viste 31-åringen også en mer voksen side ved å synge om ekteskap (I Wanna Mary You) og forhold, og ikke minst i klassikeren over alle klassikere, tittelsporet The River, en sang om hans egen søster og svigerbroren som mistet jobben, og de utfordringene de møter. Mesterlig! Hele albumet oser av en mann som drømmer om voksenlivet.

Og det var eksakt dette Springsteen var ute etter, å gi sitt publikum en større og mer variert opplevelse, en liten smak av hans legendariske live maratonkonserter.

Kun én gang tidligere har han spilt hele albumet sammenhengende, 2009 i Madison Square Garden; nå var det tid for reprise i samme episke arena.

UVENTET TURNÉ
I følge Springsteen selv var det nærmest en tilfeldighet at det kom i gang en turné for å støtte samleboksen. Som Sjefen selv uttalte til Rolling Stone: «We made the box set and there was no plan to tour, then we felt maybe we should do a show just to raise the flag and have some fun and make it a little more exciting. I said, okay, maybe we’ll do a show in New York, then that went quick to, maybe we should do a couple of shows. Then it turns into, maybe we should do a small series of shows, basically one-nighters, with maybe a little bit around the country.»

De endte (foreløpig) opp med 38 konserter over hele USA, samt de kommende 28 i Europa.

EN ROCKEMUSIKAL I SEG SELV
Vel på plass i The Garden er forventingene skrudd til himmels etter de gode konsertanmeldelsene så langt. Og de 32.000 i salen klapper taktfast, og roper «Brooooooooooce»!

Etter åpningssporet Meet Me in the City fra det nyeste albumet, tar Springsteen seg god tid til å fortelle bakgrunnen for The River. Albumet handler om drømmer om et liv han ønsket, om forhold og ansvar, voksenlivet og brusten kjærlighet. Og drømmen om den utopiske, betingelsesløse, kjærligheten.

https://youtu.be/A1OVCBgegbc

Som Springsteen selv sa det før han introduserte albumet: «The River – my coming of age record. All my records before The River were kind of young mans records. By the time i got to The River, I’ve taken notice of the things that bound people to their lives, their work, their commitments, their familys – I wanted to imagine, and I wanted to write about those things. And I figured I maybe get a step closer to releasing them in my own time. So, that’s what I did, I wanted to make a big record – people always said «Gee, the records you are making, they are great, but they didn’t feel like the show». So, on The River we tried to make a record that felt like an E Street Band show. Something that contained fun, and jokes, and dancing, and laughter, and sex, and faith, and hope and lonely nights – and of course, teardrops. I figured if I could make a record with all those things, maybe I would edge a little closer to the answers and the home I was looking for. So tonight, come with us down to the River and let’s see what we’ll find!»

Målet var at albumet skulle gi hans store publikum en grandios opplevelse som kunne gjenspeile hans legendariske, og varierte, maratonkonserter. Slik sett fungerer dobbeltalbumet med sine 20 sanger som en liten rockemusikal i seg selv.

Dermed tar The Boss og hans nedstrippede E Street Band oss med til The River, sang for sang. Noen med litt nytt arrangement, mange med lange og personlige introduksjoner, og samtlige av dem spilt med en intensitet fullt på høyde med showene i 1980/’81.

Albumsekvensen åpner med The Ties That Bind, og vi får et virkelig tight og meget samspilt E Street Band som rocker fra første stund. Det samme gjør publikum, selv på tribunene står tilnærmet samtlige fra første sang, og gir sine ovasjoner og «Brooooooooooce»-hyl til den snart «pensjonerte» rockeren (Springsteen fyller 67 i september).

I front på scenen står hans wing man gjennom mer enn 40 år, Little Steven. Gitaristen (og skuespilleren fra Lilyhammer) virker mer opplagt (og slankere) enn på mange år. Kanskje ikke så rart, alle den tid The River er hans favorittalbum? I kveld virkelig brenner han for musikken, og gir alt, ofte arm i arm med Bruce synger de de klassiske duettene om vennskap sammen.

HØYDEPUNKTER SOM PERLER PÅ EN SNOR
Et av kveldens absolutte høydepunkter kommer med Independence Day, sangen om det trøblete forholdet mellom far og sønn. Svært selvbiografisk forteller Springsteen om hvordan sangen ble til som en konversasjon mellom far og sønn, to som ikke forstod hverandre, og ikke minst sønnen som ikke forstod alle utfordringene med voksenlivet og skuffelsene som fulgte når drømmer ikke ble nådd. Han synger den helt nedstrippet og alene, sårt og gåsehudaktig hører vi: «There’s a darkness in this town that’s got us too, But they can’t touch me now, And you can’t touch me now, They ain’t gonna do to me, What I watched them do to you … There was just no way this house could hold the two of us, I guess that we were just too much of the same kind.»

Springsteen har alltid både sett og oppført seg yngre enn sin alder, noe han fortsatt gjør. Men litt færre hopp og sprett og skliing på knærne er det blitt siden sist, men du verden, i det den allsangvennlige Hungry Heart kommer, så surfer han på publikum nærmest over halve salen. Og publikum synger med, og er nærmest i ekstase.

Nytt høydepunkt kommer i det vi får en lang, hjertevarm og morsom intro til den relativt «enkle» sangen I Wanna Mary You. En nokså ordinær sang som svært sjelden spilles, men som Springsteen makter å gjøre noe helt spesielt ut av på denne turneen.

Under rockeren Ramrod, som får hele salen til å danse med, byr like godt Springsteen opp sin 90 år gamle mor til dans, med påfølgende rumpevrikking. Han vet å tilfredsstille sitt publikum!

Men kveldens absolutte høydepunkt kommer i det han spiller en fullstendig naken og nedstrippet versjon av Point Blank. Sangen som er en karakterdrevet historiefortelling i seg selv, omhandler skuffelsene i et vanlig arbeiderklasseliv, de brustne drømmene, skuffelse, frykt, ensomhet og desperasjon. I tillegg til at historiefortelleren blir forlatt av sin kjære.

Vi hører Roy Bittan på piano, en intens Bruce som nærmest snakker ut tekstlinjene – og 32.000 New Yorkerer er dørgende stille. Et mesterverk av en sang har nådd nye høyder.

Point Blank

Do you still say your prayers little darlin’
do you go to bed at night
Prayin’ that tomorrow, everything will be alright
But tomorrow’s fall in number
in number one by one
You wake up and you’re dying
you don’t even know what from

Well they shot you point blank
you been shot in the back
Baby point blank you been fooled this time
little girl that’s a fact
Right between the eyes, baby, point blank
right between the pretty lies that they tell
Little girl you fell

You grew up where young girls they grow up fast
You took what you were handed and left behind what was asked
but what they asked baby wasn’t right
you didn’t have to live that life,
I was gonna be your Romeo you were gonna be my Juliet
These days you don’t wait on Romeo’s
you wait on that welfare check
and on all the pretty things that you can’t ever have
and on all the promises

That always end up point blank, shot between the eyes
Point blank like little white lies you tell to ease the pain
You’re walkin’ in the sights, girl of point blank
and it’s one false move and baby the lights go out

Once I dreamed we were together again
baby you and me
Back home in those old clubs the way we used to be
We were standin’ at the bar
it was hard to hear
The band was playin’ loud and you were shoutin’ somethin’ in my ear
You pulled my jacket off and as the drummer counted four
You grabbed my hand and pulled me out on the floor
You just stood there and held me, then you started dancin’ slow
And as I pulled you tighter I swore I’d never let you go

Well I saw you last night down on the avenue
Your face was in the shadows but I knew that it was you
You were standin’ in the doorway out of the rain
You didn’t answer when I called out your name
You just turned, and then you looked away
like just another stranger waitin’ to get blown away

Point blank, right between the eyes
Point blank, right between the pretty lies you fell
Point blank, shot right through the heart

Yea point blank, you’ve been twisted up till you’ve become just another part of it
Point blank, you’re walkin’ in the sights
Point blank, livin’ one false move just one false move away
Point blank, they caught you in their sights
Point blank, did you forget how to love,
girl, did you forget how to fight
Point blank they must have shot you in the head
Cause point blank
bang bang baby you’re dead

I det The Boss setter i gang med kjærlighetshyllesten Drive all Night forvandles The Garden til et hav av ildfluer, når «alle» tenner lyset på mobiltelefonen sin. En nydelig ballade i en herlig setting.

PUBLIKUM I SIN HULE HÅND
Riktignok er Sjefen på hjemmebane, men det til tross, det er imponerende hvordan han holder det store, og varierte, publikumet i sin hule hånd gjennom hele det 36 år gamle albumet. Her er det sanger som langt i fra har vært hits, og knapt nok spilt live på årevis, ei heller er alle dansbare rockere. Men selv under de roligste partiene er det stort sett andektig stillhet (bortsette fra en del uro på tribunene i det folk skal i barkø, for deretter på do, så i baren igjen, osv., osv…).

Ser vi rundt oss er det desto mer imponerende, for en Springsteen-konsert i USA er en opplevelse som hele familien deltar på. Her er det mor og far, med tenåringsbarna, og bestemor på slep. Et skue vi ofte har sett på tidligere Springsteen-konserter i USA, det er en «Family Event». Hele familien skal i samlet tropp dra for å oppleve «nasjonalskalden», eller som han så ofte kalles av amerikanere «The Heart and Soul of America».

Selv etter at han så aktivt det siste tiåret har flagget sin politiske støtte til Demokratene, har han beholdt mesteparten av sin tilhengerskare, som også i stor grad består av Republikanere. Det sier litt om den statusen han har opparbeidet seg i USA, etter nærmere 50 år som live artist.

UVANT FORMAT FOR SPRINGSTEEN – OG FANSEN
Noe av det helt spesielle med en Springsteen-konsert er at han skifter ut store deler av setlisten hver eneste kveld. Sist gang han spilte i Oslo (2013) var mer enn en tredjedel av sangene nye andre kvelden i forhold til åpningskvelden. Noe som har gitt ham en ufattelig stor fanskare som følger ham rundt fra konsert til konsert, fordi hver konsert føles ny – samtidig som det må gi ham selv en ekstra vitamininnsprøyting i stadig å utfordre seg selv med nytt materiale. Denne turneen er i så henseende helt ukjent terreng, men selv etter den 26. konserten er det åpenbart at The River-albumet ikke oppleves som rutine for Springsteen. Spillegleden er intenst til stede og den unike kontakten med publikum er der fra første stund.

Han har tidligere gjort enkeltshow der hele album har blitt spilt kronologisk, men aldri en hel turné. Og bemerkelsesverdig nok føles mange av de snart 40 år gamle sangene like virile og aktuelle i 2016. I New York ikke minst hjulpet av en løs og ledig Springsteen som ser ut til å storkose seg med materialet, og publikum – og det smitter.

ROCK ‘TILL YOU DROP!
Etter at Sjefen er ferdig med de 20 sangene fra The River, er showet så vidt passert halvveis. Men, der de fleste andre artister gir seg etter halvannen time, har The Boss kun varmet opp. Om han kjørte på de fleste av sylindrene under albumgjennomgangen, er det nå full tenning på alle, i det vi går direkte over i en heftig versjon av rockeklassikeren Badlands, og deretter rett over i publikumsfrieriet Because the Night – og du verden som publikum synger med på refrenget.

Fru Springsteen, Patti Scialfa, er med i kveld, og med henne ved sin side er det duket for nok et gåsehudøyeblikk i det han spiller opp til den ultimate, komplekse, kjærlighetssangen, Brilliant Disguise. Herr og fru Springsteen deler mikrofonen i det de synger: «So tell me what I see, when I look in your eyes, Is that you baby, or just a brilliant disguise».

https://youtu.be/QA3kMEFfVvk

Men han har så visst ikke glemt hvilken by han spiller i, og proklamerer sin hyllest til kjærlighetsbyen New York, før han gir oss de «lokale» klassikerne Meeting Across the River og Jungleland. På den siste imponerer Jake Clemons med en like intens saksofonsolo som hans onkel presterte i sine glansdager.

Deretter er det over til fem sanger med non-stop «rock ‘till you drop»! Fra første akkord på Born to Run tennes samtlige lys i den imponerende konsertarenaen (for øvrig en arena som hele kvelden har levert et imponerende godt lydbilde); og Springsteen følger opp med klassikere som Dancing in the Dark, der hele tre hyperaktive fans får danse på scenen, før han avslutter et fyrverkeri av en konsert med The Isley Brothers’ Shout.

Etter nærmere tre og en halv time, og 32 livsbejaende sanger setter The Boss punktum for nok en legendarisk maratonkonsert. En konsert som han holdt løftet om at ville inneholde: «fun, and jokes, and dancing, and laughter, and sex, and faith, and hope and lonely nights – and of course, teardrops». Har vi noensinne sett en bedre Springsteen-konsert? Ja, det har vi, og vi kunne ønsket oss litt flere originale låtvalg etter at album-sekvensen var overstått, og flere sanger fra The Ties That Bind: The River Collection. Men i det store bildet blir dette bare småpirk. Sjefen leverte varene, til gangs, nok en gang – til seks stjerner!

Vel fornøyde og mette av inntrykk og opplevelser går vi ut i den varme New York-natten, rusler opp langs 5th Avenue, ser opp på opplyste Empire State Building, mens vi nynner på: «Hey, Eddie, can you lend me a few bucks, And tonight can you get us a ride, Gotta make it through the tunnel, Got a meeting with a man on the other side»…

PS! Har du ikke etter en intens konsertsommer med Springsteen i Skandinavia fått nok av rocken til «Amerikas sjel», så har Springsteen allerede et nytt solakustisk album nærmest klart.

 

Fakta

• Dato: 28. mars 2016
• Med: Bruce Springsteen & the E Street Band
• Genre: Rock
• Sted: Madison Square Garden, New York, NY, USA
• Publikum: 32.000
• Tid: 3:25 t.

Aktuell med: Bruce Springsteen kommer med «The River Tour 2016» til:

• København (Parken): 22. juni
• Göteborg (Ullevi): 25. juni
• Göteborg (Ullevi): 27. juni
• Oslo (Ullevaal): 29. juni
• Horsens (Casa): 20. juli
• Göteborg (Ullevi): 23. juli
• Trondheim (Granåsen): 26. juli
• Oslo (Frognerparken): 28. juli

Lyd & Bildes vurdering (1-6)
Total: 6

Setliste

• Meet Me in the City
• The Ties That Bind
• Sherry Darling
• Jackson Cage
• Two Hearts
• Independence Day
• Hungry Heart
• Out in the Street
• Crush On You
• You Can Look
• I Wanna Marry You
• The River
• Point Blank
• Cadillac Ranch
• I’m a Rocker
• Fade Away
• Stolen Car
• Ramrod
• The Price You Pay
• Drive All Night
• Wreck on the Highway
• Badlands
• Because the Night
• Brilliant Disguise
• Meeting Across the River
• Jungleland
• Thunder Road
• * * *
• Born to Run
• Dancing in the Dark
• Rosalita (Come Out Tonight)
• Tenth Avenue Freeze-out
• Shout

Springsteens hjemmeside

 

The Ties That Bind – The River Collection