I går slapp Columbia Records nyheten om Bruce Springsteens 19. studioalbum: «Western Stars».
Albumet slippes den 14. juni, men allerede i morges kom den første singelen akkompagnert av en naturskjønn video fra det endeløse ørkenlandskapet i USAs midtvesten.
«You know I always liked that empty road, no place to be and miles to go, but miles to go is miles away»
– Hello Sunshine (2019)
Som Springsteen så treffende beskriver i sitt Broadway-show i det han introduserer «The Promised Land»:
«The country was beautiful, and I felt a great elation at the wheel as we crossed the western desert at dawn. The deep blue, purple shadow canyons, pale yellow morning sky, all of its color drawn out, leaving just the black silhouetted mountains in your rear view mirror. And then with the eastern sun rising at our backs, the deep reds and the browns of the plains and the hills came to life slowly in front of us. Our palms turned salty white on the wheel from the aridity. (…) Just sky, sky, sky, and more sky. Lowering on the two lanes of black top, and disappearing into nothing. My favorite thing. (…) All felt like home to me. And I fell into a lasting love affair with the desert.»
Se musikkvideoen av den første singelen, «Hello Sunshine», her:
Forøvrig den første musikkvideoen fra Springsteen hvor han selv ikke er med, siden «Atlantic City» (1982).
Mesteparten av sangene er skrevet og spilt inn 2010-2012, men lanseringen av soloalbumet «Western Stars» har flere ganger blitt forskjøvet. Først etter at The Boss følte han måtte komme med sitt «svar» på finanskrisen i USA – dermed skrev han albumet «Wrecking Ball». Deretter fikk Springsteen, visstnok ved et innfall, en idé om at han skulle turnere etter lanseringen av jubileumsboksen til «The River», så kom Trump til makten og Obama måtte tre tilside, noe som sådde spiren til halvannet år med show på Broadway («Springsteen on Broadway»).
I pressmeldingen uttaler Springsteen selv: “This record is a return to my solo recordings featuring character driven songs and sweeping, cinematic orchestral arrangements. It’s a jewel box of a record.” Han har tidligere sammenlignet albumet med “Tunnel of Love” og “Devils and Dust”. Karakterdrevne sanger, men med en helt annen sound enn de foregående klassikerne.
«Hello Sunshine» byr på soooothing og smoooooth country/western-pop, der man kan kjenne lukten av hestemøkk og den støvete, endeløse, landeveien.
For nå er rocken lagt på hylla, det er singer-songwriter og country som står i fokus i det The Boss geleider oss inn i sitt golde ørkenlandskap. Crooneren Springsteen kommer til sin fulle rett, med fløyelsmyk stemme, akkompagnert av pedal steelgitar, akustisk gitar, duse trommer og nydelige strykere – der den kraftfulle vokalen likefullt står i sentrum.
Springsteen forklarte inspirasjonen bak det nye albumet til Variety allerede i 2017: «That album is influenced by Southern California pop music of the ’70s: Glen Campbell, Jimmy Webb, Burt Bacharach, those kinds of records. I don’t know if people will hear those influences, but that was what I had in my mind. It gave me something to hook an album around; it gave me some inspiration to write.»
Musikalsk er sangen klart inspirert av «solskinns-popen» som strømmet ut fra California på 1960- og ’70-tallet, fra bl.a. Burt Bacharach, Harry Nilsson og Glen Campbell, men også band som The 5th Dimension og The Beach Boys, samt croonerartister fra samme æra – musikk han vokste opp omringet av fra sin mors transistorradio hjemme på kjøkkenbenken i Freehold, New Jersey.
Springsteen mikser det hele elegant sammen med suggerende countryrytmer – en genre ikke ukjent for artisten, som kanskje aller tydeligst kom frem i klassikeren «Tougher Than the Rest» («Tunnel of Love», 1987).
Skrevet for 8-10 år siden, sammenfaller skapelsesprosessen av «Western Stars» med en av de personlig tøffeste periodene for Bruce Springsteen. Fra han var ca. 60-62 var han hardt rammet av en tung depresjon, som han grundig beskrev i sin selvbiografi «Born to Run» (2016). En depresjon vi finner spor av i teksten til «Hello Sunshine»:
«You fall in love with lonely, you end up that way (…) You know I always liked my walking shoes, but you can get a little too found of the blues»
Men – vi aner glimt av lys i enden av tunnelen: «Hello sunshine, won’t you stay. Hello sunshine…»
Skal vi dømme ut fra den første singelen alene, så lover det meget godt for albumet i sin helhet! Det kan bestilles her.
