Lydkvalitet og brukervennlighet har gjerne vært frakoblet når det gjelder musikkformater. Da musikkassetten kom, ble den svært mye mer populær enn vinylen, til tross for sin underlegne lydkvalitet. Grunnen var bekvemmeligheten med det kompakte formatet. CD-en var både mer brukervennlig og hadde bedre lyd igjen, men så snublet de enda bedre lydformatene i sin egen ubekvemmelighet, samtidig som MP3-formatet eksploderte fordi man nå endelig fikk tilgang til alt av musikk, overalt. Strømmetjenestene har gjort det hele enda mer bekvemmelig. Mens nedlasting etter hvert har fått høyere lydkvalitet, har strømming holdt seg på MP3-nivå.
Inntil nå. For bedre båndbredde på internettilkoblingen har gjort at vi nå kan nyte musikkstrømming med tapsfri CD-kvalitet, blant annet fra Tidal / Wimp og Deezer. Men hvis man nå ønsker enda bedre lyd enn CD, hvor går veien da videre?
Bedre enn CD
Visst diskuteres det fremdeles hvorvidt vi trenger noe bedre enn CD-kvalitet, og det vises ofte til blindtester hvor testpublikummet ikke har klart å gi noe konkret svar på det. Likevel er det noen av oss som ønsker enda høyere lydkvalitet, da musikk hørt over lang tid kan gjøre mer med sanseinntrykkene enn man rekker å reagere på i løpet av en kort blindtest. Så sett at man ønsker høyere oppløsning, hva da?
Til nedlasting finnes en rekke oppløsninger over CD-kvalitet. De har alle til felles at de tar stor plass og bruker for stor båndbredde til at det er praktisk å strømme dem over internett. I hvert fall for øyeblikket.
Master-kvalitet
Inn kommer MQA, Meridians bud på høyoppløst lyd, med lave krav til båndbredde.
MQA står for Master Quality Authenticated, og er ikke Meridians første tapsfrie høyoppløste format.
Ga oss DVD-Audio
Den engelske produsenten er langt fra noen nybegynner innen høykvalitets lyd: Foruten sine banebrytende lydprodukter regnes de også som eksperter på digital signalbehandling. De står for øvrig også bak den tapsfrie komprimeringsteknikken MLP (Meridian Lossless Packing), som er en viktig del av DVD-Audio og Blu-ray-formatet.
Hvordan fungerer det?
Det er ikke enkelt å forstå hvordan kodeken fungerer, men i en seanse med Meridian og 2L i lokalene til Wimp og Tidal tidligere i våres, forklarte Bob Stuart konseptet.
Hovedprinsippet er en metode kalt innkapsling. Tanken er at ingen distribuerte masteropptak har høyere dynamikkområde enn 18 bit, og hvis man da i et 24-bits opptak kan bruke lagringsplassen i de 6 minst betydelige bit-ene (LSB), som uansett bare inneholder hvitt støy, til å oppbevare dataene om de høyere frekvensene i musikken, så kan man fange et bredere frekvensområde uten at man trenger en fantasillion bytes til å lagre det og ditto bits å overføre med.
Og siden de aller høyeste frekvensene inneholder mye mindre energi enn de lave, så spiller det fint liten rolle om lydsignalet som skal fanges er tatt opp med en samplingfrekvens på 96, 192 eller 384 kHz. Båndbredden som trengs for å strømme det, vil fremdeles være omtrent den samme, altså 1 Megabit i sekundet – lavere enn en CD bruker.
Bedre enn vanlig høyoppløst
Som en bonus, hevder Meridians Bob Stuart at MQA faktisk låter bedre enn PCM-formatene vi har i dag, fordi man har eliminert et forhåndsekko av transienter, som er en artefakt som ellers forekommer rundt samplingfrekvensen. Det virker unaturlig at en lyd skal starte før den begynner, og det er det også. Og ingen digitale systemer har til nå klart å unngå denne artefakten. Tidligere trodde man den ikke var viktig, fordi den er så langt opp i frekvens og hørselssystemet vårt ikke plukker det opp. Men i følge nyere nevroforskning finnes det hjerneceller – nevroner – hvis eneste oppgave er å responderer på lyders energi- og tidskurve (envelope). Dette i følge Bob Stuart.
– Av samme grunn må et vanlig PCM-system ta opp og spille av med en samplingsfrekvens på minst 768 kHz for at denne artefakten ikke skal være merkbar, påstår Stuart.
Fordi MQA eliminerer dette forhåndsekkoet, hevdes det at en MQA-fil med 44,1 kHz låter bedre enn en vanlig PCM-fil med 96 kHz, og at en 96 kHz MQA låter enda bedre.
Fikser eldre innspillinger
MQA fjerner ikke bare forhåndsekkoet som skjer når signalet omformes i digital-til-analog-konverteringen. Dette kan nemlig hvilken som helst DAC også gjøre, ved bruk av oppsampling. Men et forhåndsekko blir også introdusert i selve digitalopptaket, i A/D-konverteren. Dette får man ikke gjort noe med. Med mindre man benytter MQA, selvsagt. Prosessen kan nemlig gå tilbake til utgangspunktet og rette opp digitalfeil gjort i opptaket, slik at timingen blir helt riktig ved alle frekvenser – også de som ligger tett opp til øverste frekvensgrense på opptaket (Nyquist-frekvensen).
Bob Stuart ga oss en demonstrasjon av Dire Straits’ «Brothers in Arms» i lokalet til Wimp / Tidal. En heldigital innspilling gjort i 1985, da digitalutstyret holdt mye lavere standard. Men under denne seansen låt sangen fantastisk. Dessverre fikk vi ingen direkte sammenligning med originalen spilt av med vanlig CD-kvalitet, noe som ville satt det i bedre perspektiv.
Kompatibelt med PCM
Dersom du skulle spille av en sang kodet med MQA og ikke selv har utstyr som kan dekode det, frykt ikke – du får fremdeles hørt på musikken, men da i ren CD-kvalitet (16-bit / 44,1 kHz).
Lovende demo
Vi fikk demonstrert noen musikkstykker under seansen, strømmet med en produksjonsversjon av Tidals musikkspiller, på et high-end Meridian-anlegg. Og det hele virket veldig lovende. Men uten at vi fikk noen sammenligning med andre lydformater, blir det vanskelig å vurdere helt.
Blant annet låt et musikkstykke fra 2L-utgivelsen Magnificat fabelaktig – som alltid.
Vil bransjen bli med?
Bob Stuart nevnte at de har tatt runden i musikkbransjen for å overtale dem til å satse på MQA. Strømming er her nok for å bli, og kan man gjøre det høyoppløst uten å kreve for høy båndbredde, så er det gull!
Bransjen er i følge Stuart og Meridian positive til formatet, og for anledningen talte både Morten Lindberg fra 2L og Pål Bråtelund fra Tidal og Wimp varmt om formatet.
5.000 album
Til å begynne med blir vi lovet rundt 5.000 album som gjøres tilgjengelig i MQA, og Tidal er med fra starten. Blant dem blir et utvalg av 2L sine utgivelser. Når dette vil skje vet vi ikke, men det skal ikke være veldig lenge til.
Les mer på musicischanging.com
Hva er…?
Sampling
En måling et vilkårlig sted på en analog lydbølge. Denne målingen får en tallverdi som representerer sin del av en digital kode. For vanlig CD-kvalitet gjelder 44.100 målinger hvert eneste sekund, som da er i stand til å fange lydbølger opp til en teoretisk maksgrense på 22.050 Hz. Man trenger nemlig to målinger for å gjengi en komplett lydbølge: én av toppen og én av bunnen.
Bit
Den digitale ordlengden som bestemmer hvor nøyaktig hver sampling blir. Jo flere bits, desto høyere nøyaktighet og også høyere signal-/støyforhold. CD bruker 16 bits, mens høyere oppløsninger ofte har 24. På grunn av egenstøy i mikrofoner og kabler anses den maksimale opptakskvaliteten å være rundt 18 bit.
PCM
Pulse Code Modulation, kalles også Linear Pulse Code Modulation (LPCM). En metode for å representere analoge signaler på en digital måte. En analog spenning, som representerer et lydsignal, blir først samplet, hvoretter amplituden til hver måling blir kvantisert i en analog-til-digital-konverter, og representert som sin del av et binært tall. PCM tar stor plass, da systemet skal kunne fange alle lyder, sterke som svake, innenfor hele det potensielle frekvensregisteret. Total stillhet tar like stor plass som et 100 manns orkester.