Hi-fi (high fidelity) betyr «høy troverdighet», og når vi lytter til hi-fi-komponenter, vurderer vi deres evne til å skape en illusjonen av å være tilstede i konsertsalen eller lydstudioet. Men det er naturligvis et mål som er umulig å oppnå, da man alltid kan høre en forskjell.
Eller kan man faktisk det?
For å demonstrere kvaliteten på høyttalerne og forsterkerne sine, satte Steinway Lyngdorf i gang et forsøk i Musikkhuset i Aarhuset. Her spilte den nederlandske konsertpianisten Vincet Corver et stykke musikk – naturligvis på et Steinway & Sons-piano. Men han spilte ikke hele tiden. Underveis i stykket tok pianisten seg en pause, før det ble spilt et opptak av samme stykke.
Steinway Lyngdorf hadde invitert et panel av trente lyttere fra forskjellige yrkesfelt, herunder undertegnede som en representant for Lyd & Bilde. Deltakerne ble plassert i sofaer som var satt frem på scenen, ca. fem meter fra pianoet, og høyttalerne litt foran det igjen. Her satt man og lyttet med øynene lukket, for å ikke kunne se når Vincent Corver spilte.
Når deltakerne mente at det ble spilt live, skulle de løfte en arm. Seansen ble tatt opp på video, slik at man kunne gå gjennom å se etterpå, hvorvidt det var mulig å merke forskjell på live og opptak.
Det var neimen ikke lett! Selv om jeg bruker en stor del av tiden min til å lytte kritisk til lydutstyr, klarte jeg å ta feil flere ganger! Det gjorde også alle de andre deltakerne.
Betyr det at Peter Lyngdorf & kompani har klart å skape det perfekte stereoanlegget, som fullkomment gjengir den samme opplevelsen av å være der selv? Ikke nødvendigvis. For det første så var det forskjell: livelyden var litt mer dynamisk enn opptaket. Og for det andre var situasjonen nok så forskjellig fra normal stereolytting.
Hjemme i stua handler det om å gjengi den helhetlige lyden av instrumenter og akustikken fra opptaksrommet. Og stuens egen akustikk skal helst ikke påvirke lyden. I Steinway Lyngdorf-forsøket ble det spilt av et opptak, som var tatt opp rett ved pianoet, og stort sett uten romklang. Til gjengjeld bidro konsertsalens akustikk til lyden. Både når det ble spilt live, og når opptak ble avspilt på Steinway Lyngdorf Model D-systemet, som bestar av to dipolhøyttalere med åpen bakside.
Men uansett var det virkelig en fascinerende demonstrasjon, av hvor godt det kan låte når man har en konsertsal, et perfekt opptak og et anlegg til nesten tre millioner kroner til rådighet.
