For noen er PMC studiohøyttalere, for oss er det noe av det fineste som lages i England for hjemmebruk. De er blant de få som har fått transmisjonsline til å fungere etter hensikten. En transmisjonslinje er som en lang kanal som snor seg innvendig i kabinettet, og når det gjøres riktig fungerer den som en forlengelse av bassens frekvensområde.
Den sinnsyke Fact Fenestria bruker dette prinsippet. Hos PMC kaller de det ATL (Advanced Transmission Line), og slik ser det ut på innsiden:
De fire basselementene er satt i par i hver sine kabinett, og den blå linjen viser hvordan de lave frekvensene leder ut av høyttaleren, og øker effektiviten i det lavere registeret så pass at høyttalerne rekker ned til 23 hz. Det er dypere enn et konsertklaver, og godt ned i det laveste registeret til et kirkeorgel.
Fact Fenestria er ikke overraskende flaggskipet i Fact-serien, og PMCs hittil mest radikale konstruksjon.
De kaller den «The loudspeaker you will never hear», en dristig påstand, selv om våre minutter med høyttalerne ga oss bakoversveis og skjelvende bukseben grunnet en massiv dypbass og fremragende dynamikk.
PMC mener at de har lyktes med å holde forvrengningen så lav og egenresonanser skal være så dempet, han man ikke legger merke til høyttalerne.
De fire basselementenes transmisjonlinje, munner ut i noe som kalles Laminair, en måte å regulere luftstrømmen på som de har kopiert fra Formel 1-biler. Laminair reduserer turbulens og luftstøy i munningen, og skal gi både renere og dypere bass.
Den 1,7 meter høye høyttaleren er satt opp med fire nye 165 mm basselementer med karbonfibermembraner, og en 75 mm mellomtone med en 19,5 mm diskant. De to siste er montert i en egen modul som i støpt aluminium som er montert slik at den skal oppføre seg som en frittstående enhet i et basskabinett.
Det skal også dempe alle resonanser som kan påvirke lyden.
Høyttalerne blir tilgjengelige til høsten, i hvit matt silkelakkering, dyp valnøttfiner, grafittgrått eller tigermønstret ebony-utførelse.
Prisen? En halv million….