Selv om de fleste knipser bilder med mobilen, er det mange som ikke er fornøyd med bildekvaliteten. De bruker i stedet et skikkelig kamera. Enten et godt kompaktkamera som Panasonic Lumix TZ100, eller et systemkamera som f0r eksempel Canon EOS 80D.
Men noen trenger bildefiler med enda høyere kvalitet. De – og det er som regel proffer – fotograferer gjerne med mellomformatkameraer, når bildene skal holde høy teknisk kvalitet.
Hvis du tilhører dem som sier hæh…? når mellomformat nevnes, skal jeg ile til med en kort forklaring.
Begrepet stammer fra den tiden fotografene brukte film, og forteller noe upresist hvor stort bildeformatet er. Mellom kommer av at bildeflatens størrelse er midt mellom småbildeformat – også kalt fullformat – på 24 x 36 mm, og storformat. Som regel bladfilm, mens mellomformat er alle bildestørreler i mellom småbilde- og fullformat.
For eksempel 6 x 4,5 eller 6 x 7 cm.
Fujifilm er blant de som har en lang tradisjon med mellomformatkameraer. Som en som har drasset på en GX680 og har jobbet med Hasselblad i gamle dager, er det nesten oppsiktsvekkende hvor kompakt de har klart å lage sitt første digitale mellomformatkamera.
Som vi tidligere har skrevet om GFX50 S, er det mindre enn de fleste mellomformatkameraer. Det er faktisk ikke mye større enn et fullformatkamera fra Nikon eller Canon.
Det gjør kameraet bedre egnet til fotografering uten stativ. Det kan brukes håndholdt til mote, portrett, arkitektur og landskapsfotografering, noe vi fikk erfare sammen med kolleger og fotografer på Althorp House, utenfor Northampton nord for London.
Fuji-kameraet bruker en 44 x 33 mm stor CMOS bildebrikke med 51 megapiksler, 1,7 ganger større enn CMOS-brikken på 50 Mp i et Canon EOS 5Ds. Det gir god kontroll over skarphetsdybde, og som vi skal se, ekstremt god detaljgjengivelse og meget god bildedynamikk.
Bildene fra kameraet er jpeg-filer, fra en førproduksjonsmodell med betaversjon av programvareen (firmware), som ikke er ferdig justert, men bildene viser godt hvor stort potensialet er med en mellomformat bildebrikke.
Vi brukte Fujifilm 63mm f2.8, som tilsvarer en normal 50mm på et fullformatkamera, den kommende 120mm makro f4 – tilsvarende 95mm – og 32-64mm zoom f4. Tilsvarende 25mm vidvinkel til normalbrennvidde på 51mm.
I løpet av 2017 kommer det ytterliger tre objektiver: En 23mm f4 vidvinkel tilsv. 18mm, en 45mm f2.8 tilsv, 35mm, og en 110mm f2, tilsv. 85mm.
Prisene er satt til 70.000 kr for kamerahuset, 25.000 kr for zoomen, 29.000 kr for makroobjektivet, og 15.000 for normalobjektivet. Det gjør Fujifilms kamera til det rimeligste mellomformatkmaerer, hittil, i markedet.
Bildet over er ikke redigert, kun skalert for web, men klikker du på det blir det lettere å se detaljskarpheten kameraet leverer. Som er kuriositet kan jeg nevne at kameraet på bildet, er en russisk Zorki 5 Type 2b fra 1958 – og den virker!
Bildet over er tatt med dagslys fra vinduet, og to spotlamper, en Lupo 100 og en 650, plassert til venstre for og bak modellen, Carla Monaco. Her er Fujinon GF120 blendet ned til f4. ISO 1000, for de som lurer.
Ett til tatt med GF32-64, her med f4 og 640 ISO. Legg merke til hvor jevne toner bildet har.
Her er modellen plassert i trappehallen i Althorp House, som har tilhørt Spencer-familien i 500 år. I denne trappen gikk Diana Spencer, senere kjent som Prinsesse Diana, i sine barneår.
Modellen er belyst med lamper foran og bak, og med en ekstra lampe hengende over for å belyse håret. Bildet er tatt med GF63 f2.8, på f8 og 200 ISO. Det er bevisst eksponert litt mørkere for å skape inntrykket av en mørk og mystisk dame i rødt.
Tettere på modellen med GF120 f4, her tatt håndholdt på 1/80s, f9 og 200 ISO. På bildet under har jeg laget et utsnitt som viser hvor skarpt det faktisk kan bli med GFX 50S:
Siden kameraet er såpass lite og lett – et par kilo med batteri, søker og objektiv, går det fint å bevege seg rundt for å finne ulike vinkler som kan funke.
Med en god modell, som henne over, blir jobben lettere.
Den elektroniske søkeren kan vippes og vris med en tilbehørsadapter, og pekeskjermen på baksiden kan også vinkles. Det gjorde kameraet langt mer praktisk i bruke enn hva som er vanlig for mellomformatkamerear jeg har brukt.
Det nederste bildet er det eneste som er tatt på stativ, med GF32-64 på f13, og med blitslamper som lyser opp plastduken dansene kaster opp i luften:
Dette er selvsagt bare en forsmak på hva GFX 50S kan, de tekniske testene vil avsløre mer, men bildene fra Althorp House lover godt. Kameraet er ikke i salg før i mars 2017, så det tar en stund før vi kan konkludere.
Men enn så lenge kan vi studere bildene her.
